i2

Anders Smith

Loftsrydding, sunnhetskommisjoner og basiller

Michael 2007;7,345–50.

Ved utgangen av 1800-tallet, da smittsomme sykdommer og mangelfull hygiene var et meget stort problem, spesielt i en raskt voksende by som Kristiania, kunne man også tillate seg å spøke med dette! To viser fra Nytaars-revyen paa Eldorado i 1893 er bevis på det. Bacillens Sang og Sundhedscommissionens Vise gjengis her som faksimile.

Å bo i et gammelt hus etter sine forfedre kan by på en og annen overraskelse, f. eks. at man kommer over gamle og rare dokumenter innerst på loftet. Det gjaldt undertegnede for noen år siden. Jeg kom over en kasse med gamle noter og sanghefter.

Noen av visene vakte spesiell interesse, ikke minst ut fra tittelen. Den ene het Bacillens sang, den andre hadde overskriften Sundhedskommissionens Vise. Senere har jeg ved noen anledninger fått musikkmedarbeider i NRK, Eivind Bøksle til å fremføre sistnevnte med akkompagnement av prof. dr. med Sverre O. Lie som var ansatt ved Barneklinikken på Rikshospitalet. Siste gang den ble brukt offentlig, var under Folkehelsekonferansen 2010 i Drammen i april hvor vi feiret Sundhedslovens 150 års-jubileum. Da ble visen fremført av Kjetil Roos-Bjerke med Olaf Gjerløw Aasland ved pianoet.

De to visene er å finne i et hefte fra Nytaars-revyen paa Eldorado i 1893. Begge sangene gjengis som faksimile på de neste sidene .

Når det gjelder Sundhedskommisjonens Vise, finner vi navn som Ludvig Meyer (1861–1938) og Nissen (Oscar Nissen). Dette var to veteraner i det radikale miljø som etter hvert var med og dannet Arbeiderpartiet i 1887. De var «overløpere» fra Kristianias overklasse.

Meyer var advokat og en av byens største gårdeiere. Han var i årene 1897–1900 formann for Arbeiderpartiet og i 1898–99 også redaktør av Social-Demokraten. Oscar Nissen (1843–1911) som var lege, var redaktør av Social-Demokraten i årene 1894–98 og senere formann i Arbeiderpartiet (1906–11). Han fremmet i 1893 krav om at «sygepleien» måtte overtas av det offentlige ved kommunene og dekkes over skatteseddelen. Ellers er Oscar Nissen mest kjent for sitt sosiale engasjement og sterke støtte til de streikende fyrstikkarbeiderskene ved Bryn og Grønvold fyrstikkfabrikker i Kristiania i 1889. Et hovedpoeng i streiken var de helseskadelige forholdene kvinnene arbeidet under og der den farlige sykdommen fosfornekrose var utbredt. Den angrep kjeven og kunne i verste fall føre til at benstykker smuldret vekk.

Oscar Nissen holdt for øvrig festtalen til åpningen av Folkets Hus i 1907. Her manet han frem bildet av en klasse og bevegelse på vei opp i lyset og inn i folkefellesskapet: «Folkets Hus! Et vældigst navn! Før alene Guds hus. Nu stiger folkets op af jorden. Her er alle velkommen – alle stænder og folkeslag! Arbeiderne er med i den store fremtidsmarsch; ingen lades tilbage. Arbeiderbevegelsen er den moderne kulturs brændpunkt. Det nødtvungne proletariat er snart en drøm. .. Det rødmer i horisonten og solen stiger. Alle sammen mod maalet – alle ærlige mænd og kvinder. Saa vær da dette sted helliget vore organisationer og deres arbeide».¨

Teksten og notene til Sundhedskommisjonens vise er altså til en revy-vise. Den har en snert mot alt det radikale og innføringen av tvungen renovasjon. Uansett hvilken side revyen stod på i 1893, er det interessant å merke seg at sunnhetskommisjonene med dette hadde fått sin egen vise. Man kunne altså spøke med dette!

Sundhedscommissioner er det gamle navnet på helserådene. De kom i forbindelse med Sundhedsloven av 1860. Fra 1905 sees betegnelsen «Helseråd » å ha blitt allment brukt.

Kanskje kan visen brukes av dagens ansatte i kommunehelsetjenesten, på en avslutningsfest, en sommerfest eller lignende?

Og så går det an å lage tilleggsvers selv, også.

God sang!

Anders Smith

tidligere fylkeslege, seniorrådgiver

Helsedirektoratet

anders.smith@helsedir.no