i2

Jan Sommerfelt-Pettersen

23 Styrket internasjonal satsing

Maritim medisin har alltid hatt et sterkt internasjonalt preg. Imidlertid har det også foregått en ytterligere internasjonalisering i den maritime næring og også i den maritime medisinen.

Foreningen har derfor først vært sentral i etableringen av en internasjonal faglig forening for maritim medisin, og senere vært aktiv på flere felt internasjonalt, kanskje viktigst i sitt engasjement for et internasjonalt faglig tidsskrift.

Norsk Forening for Sjøfartsmedisin arrangerte det fjerde internasjonale symposiet i maritim medisin i Oslo i 1997. Arrangementet foregikk i nært samarbeid med Sjøfartsdirektoratet

«Sjøfartsdirektoratet var medarrangør og hadde et betydelig arbeid ved det fjerde internasjonale symposiet i sjøfartsmedisin, som ble avviklet i Oslo i 1997. Symposiet samlet 150 deltakere, hovedsakelig leger, fra 38 land. Blant disse var også leger godkjent av norske myndigheter til å foreta legeundersøkelse av arbeidstakere på norske skip med henblikk på å utstede helseerklæring. Gjennom midler fra Utenriksdepartementet kunne Sjøfartsdirektoratet invitere flere av de godkjente sjømannslegene fra land i tidligere Øst-Europa, fra Afrika og fra Østen til symposiet» St. meld. nr. 36. (1997-98). Om Sjøfartsdirektoratets virksomhet i 1996 og 1997; punkt 1.7.4..

23.1 Etableringen av International Maritime Health Association

For ytterligere å styrke den internasjonale satsingen ble International Maritime Health Association «unnfanget» i Oslo. Norsk Forening for Maritim Medisin var jordmor og fødselsdagen er den 22 juni 1997. Mohammed Saeme ble valgt til første president i International Maritime Health AssociationWikipedia. https://en.wikipedia.org/wiki/International_Maritime_Health_Association Anvendt: 2018-08-29.. Han var president til 2001. Det første styret bestod foruten dr. Saeme av visepresident dr. R. Verbist (Belgia), sekretær Professor dr. S. Tomaszunas (Polen), styremedlem dr. Luisa M. Canals (Spania), dr. H. Saarni (Finland), dr BF. Schepers (Tyskland) og dr. CJ. Urner (USA). Foreningens formal er

«… to foster scientific progress, increase the quality of the health of maritime workers (seafarers, fishermen, offshore oil industry installation workers, divers etc) worldwide and to create a forum where people, ideas, experiences, efforts, research and questions on maritime health can meet.»Information about the beginning of IMHA. https://web.archive.org/web/20080929145341/http://www.semm.org/IMHA/marhe.html Anvendt: 2018-08-29.

Foreningen ønsket å bli en ressurs i maritim medisin for det internasjonale samfunnTomaszunas S. 1998. Health care for seafarers. The Lancet, 351; 1148..

23.2 International Symposium on Maritime Health

Etter etableringen av IMHA har symposiene fortsatt hvert annet år. Symposiene fyller mange roller. Det er mange faglige foredrag i plenum og i flere parallellsesjoner samt postersesjoner. I tillegg til det faglige er det en svært viktig møteplass for de mange forskjellige ekspertene i maritim medisin og et velegnet sted for å knytte kontakter og bygge viktige faglige nettverk. Symposiene arrangeres av en lokal forening, men IMHA har sine årsmøter i forbindelse med møtene.

  • 1999 5th International Symposium on Maritime Health, London, Storbritannia. Leder dr. Alastair Smith.

  • 2001 6th International Symposium on Maritime Health, Manilla, Filipinene. Leder dr. Pedro De Guzman.

  • 2003 7th International Symposium on Maritime Health, Tarragona, Spania. Leder dr. M. Luisa Canals.

  • 2005 8th International Symposium on Maritime Health, Rijeka, Kroatia, 8-13 May 2005. Leder Dr Nebosja Nikolic Anon. 2005. 8th International Symposium on Maritime Health Rijeka, Croatia, 8-12 May 2005. International Maritime Health, 56 ,1-4; 185-187..

  • 2007 9th International Symposium on Maritime Health, Danmark. Leder dr Per Sabro Nielsen Jeżewska,M. et al. 2007. Equity in Maritime Health and Safety – presentation of the 9th International Symposium on Maritime Health, Esbjerg, Denmark, 3-6 June 2007. Internat. Marit. Health, 58, 1-4; 2001–203..

  • 2009 10th International Symposium on Maritime Health, Goa, India, 23–26 September 2009. Leder dr. Suresh Idnani.Bell S. et al. 2009. The Tenth International Symposium on Maritime Health, 23-26 September 2009, Goa, India. Gdansk, International Maritime Health. 60, 1–2; 79-81.

  • 2011 11th International Symposium on Maritime Health, Odessa, Ukraina. Leder dr. Anatoly Gozhenko.

  • 2013 12th International Symposium on Maritime Health Brest, Frankrike, June 6, 2013. Leder dr. Dominique Jegaden.

  • 2015 13th International Symposium on Maritime Health, Bergen, Norge. Leder dr. Alf Magne Horneland.

  • 2017 14th International Symposium on Maritime Health, Manila, Filippinene. Leder dr. Marcel Joseph I. Alcaraz.

  • 2019 15th International Symposium on Maritime Health, Hamburg, Tyskland, Leder Prof. Dr. Volker Harth.

23.3 Et prosjekt om sjøfartsmedisinsk senter

Aksel Schreiner, Leif Aanderud og Jan Risberg tok initiativ til etableringen av et sjøfartsmedisinsk senter. I 1997 ble et prosjekt – Norsk senter for sjøfartsmedisin – etablert med Universitetet i Bergen, Haukeland Sykehus og Norsk Undervannsteknologisk Senter AS som partnereInitiativ ble tatt av Aksel Schreiner, Leif Aanderud og Jan Risberg i 1994.. Prosjektleder var Jan Risberg. Norges Rederiforbund bevilget midler til ett års prosjektdrift.

«I prosjektets første driftsår har arbeidet bestått i å søke å opparbeide en bibliotektjeneste, utvikle et CD-rom-basert opplæringsprogram i førstehjelp ombord, kartlegning av medisinske ressurser langs de viktigste internasjonale skipsleder, og etablere kontakter med næringen, sjømannslegene og de maritime skoler for å kartlegge behovet for slike tjenester i Norge»1997-11-21. SKRIV Senter for Sjøfartsmedisin til Sjøfartsdirektoratet, Statens Helsetilsyn, Norges Sjøoffisersforbund, Norges Sjømannsforbund, Norges Rederiforbund, Norsk Sjøfartsmedisinsk Forening. Ref: Pl2652-BU-Oll/97-JRI.

Det ble gjort flere forsøk på å videreføre senteret. Jan Risberg mente at hovedproblemet ikke var pengemangel, men mangel på den person som kan stå for dette senteret, nøkkelpersonen1998-05-08 NFSM Medlemsmøte – Referat.. NUTEC ville trekke seg ut og hverken Haukeland Sykehus eller Sjøforsvaret1997-06-05 MEMO Sommerfelt-Pettersen J til Molvær OI. Ad Senter for Sjøfartsmedisin. 1997-06–20 SKRIV Sanitetsinspektøren for Sjøforsvaret Ad Senter for Sjøfartsmedisin. Ref: 0308/ 97/SANINSP SJØ//pehk/335. hadde midler til å videreføre senteretAanderud,L.et al. 1998. Sjøfartsmedisinsk senter i Bergen seiler i motvind. DoCumentum Navale, 3,1; 2-3..

Det var hverken penger eller ildsjel tilgjengelig denne gangen.

23.4 Foreningens samarbeid med Sjøfartsdirektoratet

I 1997 ble Jan Sommerfelt-Pettersen valgt som formann i foreningen. Den nye formannen tok initiativ til å videreutvikle samarbeidet med Sjøfartsdirektoratet etter det vellykkede internasjonale symposiet i Oslo hvor foreningen var arrangør i nært samarbeide med direktoratet.

På vegne av foreningen hadde Jan Sommerfelt-Pettersen og Vilhelm Koefoed et møte1997-10-10 Møte NFSM Sjøfartsdirektoratet – Agenda. med Sjøfartsdirektoratet den 10. oktober 1997. Fra direktoratet stilte avdelingsdirektør Arne Flåtrud sammen med Jan Frydenlund og Kirsti Bjørkhaug. En rekke spørsmål av felles interesse ble diskutert.

Direktoratet ønsket «å arrangere et kurs i samarbeide med foreningen» og de ville ha «felles styringsgruppe for» slike kurs1997-10-10 Møte NFSM Sjøfartsdirektoratet – Referat.. Direktoratet hadde i en årrekke arrangert et årlig kurs for sjømannslegene og foreningen hadde lenge vært engasjert i programmet for disse legekursene Ibid..

Videre ønsket direktoratet å benytte foreningen som høringsorgan. Direktoratet var lite fornøyd med regelverket for godkjenning av sjømannsleger.

Direktoratet var kjent med at det ville bli et betydelig overskudd fra ISMH i Oslo og hva overskuddet skulle brukes til ble diskutertIbid.. Disponeringen av overskuddet ble diskutert lenge og med mange, men saken endte til slutt med at overskuddet ble værende som startkapital for IMHA.

23.5 Nytt forslag om et norsk senter for maritim medisin

I 1998 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede spørsmålet om et norsk senter i sjøfartsmedisin. Det ble ansett som viktig å etablere en akademisk og institusjonell tilknytning for faget. Sjøfartsmedisinen trengte et hjem. Det var et paradoks at Norge som hadde vært en stormakt på sjøen på mange måter i svært mange år, slett ikke var sterke på maritim medisin hverken på sjøen eller noe annet sted.

Arbeidsgruppens leder var assisterende fylkeslege i Rogaland og orlogskaptein Svein Ivar Kristoffersen. Følgende var medlemmer i arbeidsgruppen: Professor Aksel Schreiner, Universitetet i Bergen, overlege Leif Aanderud, Haukeland sykehus, professor Bente E. Moen, Universitetet i Bergen, professor Eilif Dahl, Universitetet i Oslo, konsulent Kirsti Bjørkhaug, Sjøfartsdirektoratet, konsulent Ragnhild Lied Johansen, Norges Rederiforbund, Sjøkaptein Roald Mørkesdal, Norsk Sjøoffisersforbund, lege og orlogskaptein Jan Sommerfelt-Pettersen, Sjøforsvaret og Norsk Forening for Sjøfartsmedisin.

Arbeidsgruppen leverte sin utredning den 21. desember 1999Anon. 1999. Etablering av Norsk Kompetansesenter i Sjøfartsmedisin. Innstilling fra en arbeidsgruppe. 23 ss.. Fylkeslegen i Rogaland fremsendte forslaget til departementet med anbefaling.

Figur 67 Forsiden til foreningens nettside.

Utredningen om et Senter for Sjøfartsmedisin ble positivt omtalt i Stavanger Aftenblad flere ganger og inkludering av offshoremedisin gav et argument for lokalisering i StavangerBirkevold H. 2000-07-01. Rogaland helsesenter for sjøfolk. Stavanger Aftenblad; 4. Fremo, AW. 1998-04-15. Norske leger ønsker å samle kunnskap om sjøfolks helse. Stavanger Aftenblad; 4. . Forslaget ble også positivt omtalt i Dagens Medisin Anon. 2000-08-17. Nytt senter for sjøfartsmedisin. Dagens Medisin, 13-00; 16..

23.6 Foreningens nettside

Foreningen opprettet en nettside i 1997, først på Legeforeningens nettside og senere på egen side – www.nfmm.no.Tidligere www.nfsm.no.. Nettsidene ble totalt redesignet i 2011Nettsiden adresse er speilet fra adressene www.marinmedisin.org, www.nfsm.no, www.sjofartsmedisin og www.maritimemedicine.com..Jan Sommerfelt-Pettersen har vært nettredaktør siden opprettelsen. Kjetil Horneland er vår nettdesigner.

Nettsiden har vært det primære kommunikasjonsledd mellom styret og foreningens medlemmer. Alle utgaver av tidsskriftet vårt, DoCumentum Navale, og en rekke andre relevante elektroniske ressurser finnes på nettsiden. Ellers sendes regelmessig Maritimmedisinsk Nyhetsbrev elektronisk ut til medlemmer og andre som har meldt sin interesse.

23.7 Styrket faglig kursvirksomhet, 1998

Faglig kompetanse var et satsingsområde for foreningen. Vi begynte derfor med regelmessige fagkurs. Den 8. til 10. mai 1998 ble et slikt kurs arrangert på Scandic Hotell i Asker.

«Sjøfartsdirektoratet har hittil arrangert årlige kurs for praktiserende sjøfartslæger. Sjøfartsdirektoratet ønsket å omprioritere sin virksomhet på dette området. Dette medførte at foreningen stod som arrangør av det årlige kurset i 1997. Dette kurset ble arrangert i fellesskap av Norsk Forening for Sjøfartsmedisin, Sjøfartsdirektoratet, Statens Helsetilsyn og Fylkeslægen i Rogaland. Efter styrets oppfatning var dette en meget vellykket arrangementsform»1999-10-15 NFSM Generalforsamling Styrets beretning 1997–1999; 2..

Kurset tok opp en rekke tema innen maritim medisin. Lege Ole Lyngbo fra den danske Søfartsstyrelsen foreleste om helseutfordringene på kjemikalieskip. Dr. philos. Ragnar Værnes fra NUTEC gikk gjennom forslag om tilleggskrav for hurtigbåtnavigatører – motorikk, persepsjon og simultankapasitet. Arne Filseth fra Norges Fiskarlag snakket om fiskernes helsesituasjon. Psykiater og tidligere sjømannslege Pål Hartvig foreleste om hvorledes man skal vurderes psykiatriske problemer hos sjømenn. Morten Frantze fra Helsedirektoratet og Jan Frydenlund fra Sjøfartsdirektoratet gikk gjennom klagebehandling ved sjømannslegeattester.

En problemstilling som ble løftet frem, var manglende krav til helseattest for elever i sjømannsfag, som medfører at noen av elevene gjennomfører en hel utdannelse de ikke kan praktisere, før dette blir avklartTorpmann-Hagen E. 1998. Over 99 % av norske sjøfolk godkjent i helsekontroll i 1997. Navigare, 1998, 3; 28.. Ellers ble forskrifter om helseundersøkelse både av sjømenn og offshorearbeider diskutert, samt «loss-off-licence» forsikring. Fastlegeordningen, overvekt, tuberkulose og risikoanalyse og kvalitetssikring var også temaer. Programmet ble avsluttet med en forelesning om KNM «Kvikk» – elektromagnetisk stråling og klumpfot av Jan Sommerfelt-PettersenMalterud OR. 1998. Kort sammendrag fra Kurs i sjømannsmedisin. Norsk Maskinisttidende, 1998-05; 166..

På kvelden den 8. mai var formannen i Norges Krigsseilerforbund Eivind Abrahamsen (1916–2000) invitert til å holde et kåseri om hendelser under krigen og hvorledes man så på legetjenesten den gangen. Han skriver

«Tiden var knapp, men jeg fikk med det vesentligste og følte at innlegget falt i god jord»Abrahamsen E. 1998. 8 mai er vår nasjonale flaggdag, men hvor er flaggene? Krigsseileren, 29, 3; 3..

Det første årlige kurset for sjømannsleger gikk med underskudd, men foreningen hadde fått garanti fra Legeforeningen, så det gikk greit1998-09-16 NFSM Styremøte Referat..

Samme høst arrangerte foreningen to dagers kurs på Kielfergen MS «Prinsessse Ragnhild». Fra 23. til 25. oktober 1998 seilte 38 deltagere til Kiel og tilbake. Under landligge i Kiel besøkte hele seminaret den tyske marinens skipsfartsmedisinske institutt i Kiel. Vi ble tatt imot av sjefen kommandør Bodo Greiner og både omvist, undervist og bespist.

Det var fascinerende å besøke en så profesjonell organisasjon med så mange dyktige fagfolk i maritim medisin. Man kan bli misunnelig av mindre.

23.8 Det Felles Ekspertutvalg, 1999–2007

Foreningen anbefalte at det ble oppnevnte en maritim medisinsk kompetent ekspert i Det Felles EkspertutvalgI 2001 hadde Det Felles Ekspertutvalg fagrepresentanter som følger – Nautisk, Maskinkyndig, Brannkyndig, Kjemiingeniør med kyndighet i solvents, Sprengstoffkyndig, Skrogkyndig, Elektroingeniør, Radiokyndig, Skipsteknisk, Representant for miljøvernorganisasjon og Sjøfartsmedisinsk representant. i skriv til Sjøfartsdirektoratet i 19961996-05-21 SKRIV Norsk Forening for Sjøfartsmedisin til Sjøfartsdirektoratet. 1998-11-29 SKRIV Norsk Forening for Sjøfartsmedisin til Nærings og Handelsdepartementet Ad Felles ekspertutvalg.. Direktoratet stilte seg positive til henvendelsen1996-06-25 SKRIV Sjøfartsdirektoratet til Norsk Forening for Sjøfartsmedisin. Ref 96/12449 SE.. Formann i foreningen, Jan Sommerfelt-Pettersen ble i 1999 oppnevnt som sjøfartsmedisinsk representant i Det Felles Ekspertutvalg med Leif Aanderud, senere Bente Moen, som vara. Dette var første gang det hadde vært en medisinsk ekspert i dette rådet.

Sommerfelt-Pettersen ble ikke gjenoppnevnt i 2002 på grunn av krav om 40 % kvinner – på tross av at han var foreslått av foreningen. Professor Bente Moen ble oppnevnt i 2002 etter forslag fra foreningen. Utvalget ble nedlagt i 2007.

23.9 Det første grunnkurs i maritim medisin

Da det ikke fantes noe grunnkurs eller annet egnet introduksjonskurs i maritim medisin besluttet orlogskaptein Jan Sommerfelt-Pettersen, da president i foreningen og medisinsk hovedlærer i Sjøforsvaret, å utarbeide et eget kurs. Det første kurset ble arrangert på Haakonsvern i 1999 og var på en uke. Kurset var obligatorisk for alle vernepliktige løytnanter som skulle tjenestegjøre som leger i Sjøforsvaret. Kurset var også åpent for sivile leger og andre interesserte.

Kurset ble senere videreutviklet og delt i ett kurs i maritimmedisin med hovedvekt på seleksjon av sjøfolk og den sivile siden av saken, og et en ukes kurs i navalmedisin som konsentrerte seg om den sjømilitære medisinen. Dette kurset kom i tillegg til det tradisjonelle kurset i dykkermedisin som hadde blitt arrangert for vernepliktige leger siden 50-tallet.

Figur 68 Deltagerne på første kurs i navalmedisin, senere maritim medisin.

Fra 2008 har kurset i maritim medisin blitt arrangert av Norsk Senter for Maritim Medisin i samarbeid med foreningen og Saniteten i Sjøforsvaret. Ved senteret er det etter hvert utviklet flere relevante kurs, både grunnkurs og repetisjonskurs.

23.10 Den menneskelige faktor

I 2000 ble presidenten i Norsk Forening for Maritim Medisin intervjuet i Sjøfartsdirektoratets tidsskrift Navigare.

«Den såkalte «menneskelige» faktor er den viktigste ulykkesårsaken men det finnes lite kompetanse på dette området. – Norge, en av verdens betydeligste sjøfartsnasjoner, er nærmest blottet for forskning innen sjøfartsmedisin, sier Jan Sommerfelt-Pettersen, leder for Norsk Forening for Sjøfartsmedisin»Haugan, S. 2000. Hva er menneskelige faktorer. Navigare, 2000-03; 10..

Videre argumenterte presidenten for at det var behov for mer forskning og mer kompetanse på følgende områder – synsstyrke, mørkesyn, stressmestring, samhandling på bro (et fagfelt som innen flymedisin kalles Crew Resource Management), biorytmer og fatigue (problemer knyttet til vaktsystemer og hviletid) og helsemessig seleksjon av personell til sentrale oppgaver ombord.

Spesielt understreket presidenten at det alltid måtte være med medisinsk kompetanse i undersøkelseskommisjoner ved ulykker i transportsektoren, dersom man skulle sikre seg at vi forstod mer og lærte mer av ulykker.

23.11 Nytt regelverk, 2001

19. oktober 2001 ble en ny forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip vedtattSDIR. 2001. Årsmelding..

«Funksjonskravet er slik at personer som utgjør en fare for seg selv eller andre, skal nektes helseattest. Sjøfolkene gis adgang til å klage på vedtak fattet av sjømannslegene»SDIR. 2002. Årsmelding..

Samme år ble drifttilskuddordninger fra 1984 avløst av fastlegeordningen. Den ble først vedatt i 1997, testet ut i fire kommuner og innført i hele landet fra 2001. Fastlegeordning er ordning av primærhelsetjenesten hvor hver innbygger får et tilbud om å bli knyttet til én allmennlege med offentlig avtale med kommunen (fastlege). Legen får et tilskudd per person på legens liste (som kom til erstatning for det tidligere driftstilskuddet).

23.12 Innsats for sjøfolks helse

Det var mange gode tiltak for å bedre sikkerhet og helse på sjøen.

23.12.1 Sjøsikkerhetskonferansen

Figur 69 Forside RLF. 2004. Elektronisk veileder for alle med ansvar for personell ombord på norske skip.

I 2001 arrangerte Rådet for Arbeidstilsynet for Skip Sjøsikkerhetskonferansen for tredje gang. Sjøkaptein Arild Harvik holdt et foredrag om Helse, Miljø og Sikkerhet – Maritim Kultur hvor han påpekte

«Det foregår i dag minimalt med forskning vedrørende sykdom og skader innen skipsfart i Norge. Det foregår heller ingen systematisk forskning når det gjelder arbeidsmiljøfaktorer som påvirker sykdom og skade. … Det er derfor på høy tid at det etableres et eget kompetansesenter for sjøfartsmedisin som kan systematisere, analysere og samle kunnskap om hvilke tiltak som bør settes inn for å bedre helseforholdene til sjøs. Andre oppgaver kan være faglig medisinsk støtte til skip via telekommunikasjon, faglig støtte til institusjoner som underviser sjøfolk og sertifisering og videreutdanning av sjømannsleger. … Kanskje Torbjørn Jagland’ s utspill om gratis trening i arbeidstiden ikke er så dumt. Noen vil selvsagt hevde at det er umulig å få trent i arbeidstiden i visse yrker, men kanskje finnes det andre belønningsfaktorer som kan benyttes. Gevinsten er uten tvil stor for både arbeidsgiver og arbeidstaker»DoCumentum Navale, 6, 2 (2001); 3..

23.12.2 Inkluderende arbeidsliv, også til sjøs

Rederienes Landsforbund Rederienes Landsforening er en interesseorganisasjon for 50 rederier som er engasjert i innenriks sjøfart. Foreningen er tilsluttet NHO. Medlemsrederiene opererer rundt 400 skip langs norskekysten og i fjordene. De forskjellige skipene, hvor det er sysselsatt 5 500 sjøfolk, er hurtigruteskip, laste- og tankskip, spesialskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter og redningsskøyter. tok et initiativ for å bedre inkluderingenNOU 2000-27 Sykefravær og uførepensjonering Et inkluderende arbeidsliv. på sjøen og etablerte et samarbeid med Seksjon for arbeidsmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen, for å få mer kunnskap om sjømenns arbeid og helse. Prosjektet ble støttet av NHOProsjektet til Rederienes landsforening har et budsjett på 400 000. . Professor Bente E. Moen ledet prosjektet. Prosjektet resulterte i tre studier – en om «Loss of licence på norske innenriksskip. Et studium av forsikringsutbetalinger»,Moen BE. 2003a. Loss of licence på norske innenriksskip. Et studium av forsikringsutbetalinger. Delprosjekt I. Et inkluderende arbeidsliv til sjøs. Bergen, Universitetet i Bergen, Seksjon for Arbeidsmedisin. 9 ss., «Tap av helseattest – Loss of licence – på norske skip»Moen BE. 2003b. Tap av helseattest – Loss of licence – på norske skip. Delprosjekt II. Et inkluderende arbeidsliv til sjøs Bergen, Universitetet i Bergen, Seksjon for Arbeidsmedisin. 23 ss. og en om «Arbeidsmiljø på norske innenrikske skip»Moen BE. 2003c. Arbeidsmiljø på norske innenrikske skip. Delprosjekt III. Et inkluderende arbeidsliv til sjøs Bergen, Universitetet i Bergen, Seksjon for Arbeidsmedisin. 32 ss..

Sammen med Sjøfartsdirektoratet, Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Det Norske Maskinistforbund og Rederienes Landsforening deltok foreningen i arbeidet med å utvikle en veileder for inkluderende arbeidsliv til sjøsDoCumentum Navale, 7, 1 (2002); 1.. Veilederen som var på hele 167 sider inneholdt en oversikt over de fleste regler som kan komme til anvendelse ved ivaretagelsen av sjømennRLF. 2004. Elektronisk veileder for alle med ansvar for personell ombord på norske skip. 167 ss..

23.12.3 Implementering av ILO konvensjon 164

Figur 70 Sjøfartsdirektør Rune Teisrud.

Ifølge Sjøfartsdirektoratet skal ILO-konvensjon 164ILO. 1987. Health Protection and Medical Care (Seafarers) Convention (No. 164).

«sørge for tiltak som innebærer at sjøfolk skal ha tilbud om helsetjenester og helsevern som er mest mulig like verdige med de som tilbys arbeidstakere i land.» SDIR. 2005. Årsmelding.

Som et ledd i implementeringen av konvensjonen deltok Sjøfartsdirektoratet i referansegruppen for opprettelsen av et sjøfartsmedisinsk senter

«… og anser vedtaket om dette som en hjørnestein for å nå målsettingene i den nevnte konvensjonen.» SDIR. 2004. Årsmelding.

Ny utgave av legebok for sjømenn var også et viktig tiltak. Sjøfartsdirektoratet samarbeidet med Haukeland Universitetssykehus om å få laget en ny legebok for sjømennSDIR. 2003. Årsmelding. da den forrige fra 1982 var foreldet. Boken var skrevet av Aksel Schreiner og Leif Aanderud og kom i norsk utgave i 2005Schreiner A. et al. 2005. Medisin ombord. Medisinsk håndbok for sjøfolk og maritime skoler. Bergen, Fagbokforlaget. 226 ss. og i engelsk utgave et par år senereSchreiner A. et al. 2008. Medicine on board. Bergen, Fagbokforlaget. 229 ss.. Det ble også laget en DVD med filmsnutter som viste viktige praktiske medisinske prosedyrerAmundsen B. 2006. Når skaden er skjedd. Navigare 2006-01; 54..

I 2005 iverksatte direktoratet et arbeid med å samordne helseforskriftene både «i Norge og i landene rundt Nordsjøbassenget»SDIR. 2005. Årsmelding.. Sjøfartsdirektoratet hadde samarbeidet med Oljeindustriens Landsforening (OLF), Norsk Senter for Maritim Medisin og Helse- og Omsorgsdepartementet for å samordne fire ulike helseforskrifter i Norge (sjøfolk, oljearbeidere og loser)SDIR. 2007. Årsmelding.. Arbeidet strandet på det faktum at helsekrav for sjøfolk er forankret i internasjonale konvensjoner og at samordningen derfor ikke var mulig.

Direktoratet medvirket også til at en studieMoksness SG. Et al. 2002. M@RITIM – medisinsk assistanse og rådgivning via telemedisin i maritime miljø – en kartlegging av behov. Tromsø, Nasjonalt senter for telemedisin. 43 ss. av telemedisin ombord i regi av Norsk Senter for Telemedisin i Tromsø ble finansiertSDIR. 2004. Årsmelding..

På foreningens årlige fagseminar på Kielfergen i 2005 var vi så heldig å få Sjøfartsdirektør Rune Teisrud til å holde foredrag for oss.

23.13 Sakkyndig råd for sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår (SAFE)

Rådet for Arbeidstilsyn på Skip skiftet i 2005 navn til Sakkyndig råd for sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår (SAFE). Samme år ble presidenten i foreningen, Jan Sommerfelt-Pettersen, oppnevnt som medlem i Sakkyndig råd for sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår (SAFE) av Nærings- og Handelsdepartementet. Dette var første gang det hadde vært en medisinsk ekspert i dette partssammensatte rådet. Rådet ble overført fra Nærings- og handelsdepartementetInstruks for sakkyndig råd for sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår. Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 2004-10–20. til Sjøfartsdirektoratet i 2012Skriv fra Nærings- og Handelsdepartementet til Sjøfartsdirektoratet. Ref 201200417-2/THP av 2012-02-06..

Rådet nevnes i Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skipFOR 2000-08-04-808 Om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip.:

§ 2-4.Fravik. Sjøfartsdirektoratet kan i særlige tilfeller fatte vedtak om fravik fra denne forskrift. Direktoratet kan fastsette særlige vilkår ved slik tillatelse. Slike saker skal først forelegges Rådet for arbeidstilsyn på skip for uttalelse.

og

§ 9-1.Klagesaker. Sjøfartsdirektoratet bør i klagesaker innhente uttalelse fra Rådet for arbeidstilsyn på skip.

I 2001 fikk rådet oppslag i media. Førstesiden i Aftenposten sa «Høye dødstall på norske skip». NRK fotalte at «30 dør i skipsulykker hvert år» og VG fulgte opp med «Høye dødstall på norske skip»de Lange G. 2001-01-16. Høye dødstall på norske skip. Aftenposten; 1, 36. Anon. 2001-01-16. 30 dør i skipsulykker hvert år. NRK. Anon. 2001-01-16. Høye dødstall på norske skip. VG..

Sjøfartsdirektoratet inviterte Norsk Forening for Maritim Medisin inn som medlem i rådet i 2005Skriv fra Sjøfartsdirektoratet til Norsk Forening for Sjøfartsmedisin. Ref 200507899-17/012/18 av 2005-06-15. og formann kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen ble oppnevnt som medlem med professor Bente Moen som varaSkriv fra Sjøfartsdirektoratet til Norsk Forening for Sjøfartsmedisin. Ref 200507899-46/012/18 av 2005-10-13.. Foreningen har vært representert i rådet siden den gang.

Jan Sommerfelt-Pettersen