i2

Jan Sommerfelt-Pettersen

9 Røde Kors’ helsearbeid for sjøfolk

På 1920-tallet rettet Røde Kors stor oppmerksomhet mot hygiene i handelsflåten. På anmodning fra Norges Røde Kors sa sanitetskaptein Harald Engelsen, den gang leder av Marinens Hygieniske Laboratorium, seg villig til å lede dette arbeidetEngelsen H. 1923. Plan for Norges Røde Kors arbeide for sjømenns hygiene.. Ligaenes generalforsamling vedtok i 1924 en resolusjon som fastslo Norges Røde Kors’ ledende stilling på dette områdetEngelsen H. 1924. Report of the Norwegian Red Cross. 24 ss. og anmodet om at man utarbeidet en internasjonal legebok for sjømenn og en internasjonal medisinkiste«There are disparities regarding regulations concerning the ship medicine chests. It is crucial to harmonize these and create a single medicine chest for all the ships without a doctor on board, undergoing periodic updates and revisions, based on epidemiological analysis that will ensure high-quality healthcare to seafarers around the world». Dette er konklusjonen I en artikkel om medisinkisten fra 2019. Fortsatt er det ikke blitt enighet om noen internasjonal medisinkiste (Nittari G. Et al. 2019. Comparative analysis of the medicinal compounds of the ship’s «medicine chests» in European Union maritime countries. Need for improvement and harmonization. Gdansk, International Maritime Health. 70, 3: 143–150.) til bruk ombord i alle fartøy. Hvis alle skip fikk slikt utstyr, ville legeråd per telegraf bli meget enklere for alle parterEngelsen 1926; ix.. Til støtte for Norges Røde Kors i arbeidet for sjøfolks helse ble av pengelotteriets midler opprettet et fond på kr. 200 000Storsteen E. Red. 1937. Social håndbok for Norge. Oslo, Norsk Forening for Socialt Arbeide; 157..

Figur 19 Hanna Frivold i Norges Kvinder nr. 79/1926. Ref i Olstad, F. 2006. Vår skjebne i vår hånd. Norsk sjømannsforbunds historie.

Bd. 1. Oslo, Pax forlag; 107.

9.1 Røde Kors og Dr Harald Engelsens lærebok 1926

Arbeidet ble fremlagt på den internasjonale konferanse om sjøfolks helse i 1926 i Oslo, Bergen og Trondhjem som Røde Kors tok initiativ til1926-06-29. Røde Kors Konferansens høitidelige aabning i gaar. Aftenposten; 3.. Sanitetskaptein Engelsen fremla på konferansen en internasjonal anerkjent legebok for sjømenn,Forslaget var utarbeidet av sjefen for Marinens Sanitet Carl L Manthey (1869–1933) sammen med Bernhard Gustav Sigurd Dahlstrøm (1882–1933), Harald Natvig (1872–1947) og Harald Engelsen. en særlig medisinsk kode for bruk over radio og standardiserte obligatoriske medisinkister.

Legeboken hadde et forord av polfareren Roald Amundsen (1872–1928)Engelsen H. red. 1926. Legebok for sjømenn. Oslo, Norges Røde Kors. 410 ss.. Han skriver

«Norges Røde Kors har optat paa sit program et arbeide for aa bedre helsen i Handelsflaaten som ikke har tiltrukket seg den opmerksomhet det fortjenerMin utheving.. … Trods flere gode foranstaltninger er der langt igjen, før det kan sies, at dette arbeide har naadd en tilfredsstillende utvikling i alle land, som grenser mot havet.»

Sammen med Engelsen var overlege psykiater dr. med., Sigurd Dahlstrøm (1882–1933)Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Dahlstr%C3%B8m Anvendt: 2019-10-13., sjefen for Marinens Sanitet Carl Ludvig Manthey (1869–1933)Hvem er Hvem, 1930. http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0276.html Anvendt: 2019-10-13. og dr. med. Harald Natvig (1872–1947)Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Natvig Anvendt: 2019-10-13. sentrale i utarbeidelsen av sjømannslegeboken.

Figur 20 1926-07-09 Ny lægebog for sjømænd.

Aftenposten; 5

Figur 21 Forside Engelsen. H. 1926.

Lægebok for sjømenn

Legeboken ble etter initiativ fra bankier T. E. Steen i Paris oversatt til fransk. Å få den internasjonalt vedtatt bød på problemer, men den fikk stor utbredelse. I 1927 ble det autorisert til bruk på alle norske skip. Samme år bevilget Stortinget 200 000 til fortsatt arbeid for sjøfolks helseSæter 1965; 115-ff..

Forslaget ble videre behandlet av en medisinsk kommisjon med representanter fra en rekke land og ble lagt frem på Røde Kors Konferansen i Tokyo i 1934Aftenposten 1934-10-18; 6..

«N. R. K. [Norges Røde Kors] Har oprettet oplysningskontorer for sjømenn i de viktigste norske havnebyer og utgitt en lægebok for sjømenn. Denne lægebok har tjent som grunnlag for Røde Kors’ internasjonale lægebok for sjømenn som på Tokio-konteransen i 1934 blev anbefalt innført i alle sjøfarende land»Storsteen 1937; 798..

Den første internasjonale godkjente legebok for sjømenn kom ikke før i 1967 da Medical Guide for Ships ble utgitt av WHO. Andre utgave kom i 1988 og tredje utgave i 2007.

Lægeboken fra 1926 inneholder også en oversikt over anbefalte medisinerDen første norske liste finnes i FOR 1894-07-21 Om medicinalforsyning og kosthold på norske skibe. Det har kommet flere norske fornyelser av dele listen, men en internasjonal standard finnes ennu ikke. . Det ble ikke oppnådd internasjonal enighet om en slik liste. Konferansen vedtok at man skulle videreføre arbeidet og utvide det til ikke bare å gjelde helse, men sjømannens ve og vel i alminnelighet. Røde Kors hadde allerede på dette tidspunkt opprettet helsestasjoner for sjøfolk i flere norske havnebyer.

9.1.1 Et forsøk med lægekonsultasjoner per radio, 1927

På foranledning av Det Internasjonale Røde Kors utførte den belgiske krysseren «Zinnea» et tokt i Nordsjøen for å teste ut legekonsultasjon per radio. Anmodning om legeråd for fingerte tilfeller ble sendt til Ostende radio, Blaavand radio, Flekkerøy radio og Göteborg radio. Symptomene ble beskrevet på fransk slik man kan forvente fra befal i handelsflåten. Henvendelsen til Ostende ble videresendt til byens militære sykehus og svar innkom fra 17 til 38 minutter etter at forespørselen var avsendt. Forespørslene til Blaavand ble videreformidlet til Esbjerg sykehus og besvart etter 50 til 80 minutter. Følgende forespørsel ble ekspedert til Flekkerøy radio:

«Matros, 25 år, heftige mavesmerter i 2 dager, temperatur 39 grader, puls 140, brekninger. Underlivet meget følsomt for trykk. Råd utbedes.»

En time og 58 minutter senere innløp svar fra Kristiansand sykehus:

«Antagelig appendicitis. Hurtig operativ behandling påkrevet. Intet spise eller drikke. Opii 30 dråper 3 ganger daglig»

Rapporten anbefalte at man fikk innført et internasjonalt oversiktlig skjema for de opplysninger som bør medtas i en slik henvendelse. Videre foreslo man en særegen frekvens for slike henvendelser og at engelsk burde bli obligatorisk språk. Rapportens anbefalinger skulle fremlegges for den internasjonale radiokonferanse i Washington DC i 1927Engelsen 1927; 351..

Det ble oppnådd enighet om en internasjonal radiokode for medisinske utrykk og formuleringer på Sanitetskaptein Engelsens initiativ1926-06-12. Et norsk initiativ vækker hele verdens interesse. Aftenposten; 1.. Denne gjelder fortsatt og finnes i International Code of Signals.

9.1.2 Tvungen sjømannslægeundersøkelse

Engelsen foreslo også at ordningen med sjømannslægeundersøkelser skulle forbedres ved blant annet innføring av tvungen undersøkelse, standardisert skjema for undersøkelse og en helbredsrulle for hver sjømannEngelsen H. red. 1926. Legebok for sjømenn. Oslo, Norges Røde Kors; 163..

Sanitetskaptein Engelsen ledet Røde Kors’ arbeid for sjøfolks helse fra 1924 til 1927. Fra 1929 var han medlem av Den Permanente komite for sjøfolks helse.

9.2 Blyforgiftningssaken

I 1931 oppsøkte en arbeider fra Marinens Hovedverft marinelege Harald Engelsen (1883–1954). Han mistenkte dette for å være blyforgiftning. Det viste seg å stemme og det ble til sammen diagnosisert 46 tilfelle ved verftet. Marinelegen Harald Engelsen var bedriftslege på Marinens HovedverftNavnene var Marinens Hovedetablissement (1820-1844), Horten Verft (1844-1849), Marinens Hovedverft (1849-1854) og Karljohansvern Verft (1854–1900). Ved organisasjonsendringen i 1901 ble Karl Johans verfts skipsbyggeri og mekaniske verksteder m.v. som en selvstendig sivil administrasjon underlagt Forsvarsdepartementet med navn Marinens Hovedverft (MHV). Fra 1948 ble verftet et selvstendig rettssubjekt og fra 1953 ble det overført Industridepartementet. I 1968 endret verftet navn fra Marinens Hovedverft til Hortens Verft. i HortenSommerfelt-Pettersen J. et al. 2004. Enda en folkefiende – om Harald Engelsen og blyforgiftningssaken i Horten. Tidsskrift for den Norske Lægeforening. 124; 3235–8..

Figur 22 Leder fra Dagbladet Anon. 1933-11-28; 3

Arbeiderene hadde vært beskjeftiget med skraping, rustbanking, maling med mønje, tetting av plateskjøter med mønje, såkalt dikking, autogenbrenning av nagler og ved opphugging av fartøyer som hadde vært blymalt og tettet med mønje. Arbeidet medførte innånding både av blyholdig damp og støv.

Det ble mye diskusjon omkring saken, og ikke bare blant legene i Horten. Saken ble også diskutert i avisen og spredde seg til hovedstadspressen. Det var ikke alle som satte stor pris på at marinelegen påpekte at Marinen forgiftet sine arbeidere. Det var også mye faglig uenighet i sakenEngelsen H. 1933. Blyforgiftning. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 53; 866-80, 929-40. 985-99. Engelsen H. 1936. Blyforgiftning i Horten fra et medisinsk og sosialt synspunkt. Nord. Med. Tidsskr.,2; 665-73..

«Da riktigheten av diagnosen ble bestridt, lykkedes det ved pressens hjelp å få nedsatt en sakkyndig kommisjon», skrev EngelsenEngelsen H. 1950. Blyforgiftning. Oslo, Cammermeyers Boghandel Gustav E. Raabe.. Det var svært mange oppslag i pressen.

Etter henvendelse fra Forsvarsdepartementet til Sosialdepartementet oppnevnte regjeringen 24 nov 1933 den såkalte blykommisjonen. Mandatet var å undersøke tilfellene som var anmeldt som blyforgiftet, få brakt på det rene om det virkelig forelå forgiftning, undersøke arbeidsforholdene ved Marinens hovedverft med sikte på om der klebet feil ved systemer, og om det i tilfelle kunne reises berettiget kritikk mot institusjoner eller personer, og også søke opplysninger om forholdene ved andre verft og lignende virksomheter hvor bly eller blyforbindelser ble brukt. Medlemmene var professor Peter F. Holst (1861–1935)Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Fredrik_Holst Anvendt: 2019-10-13. som formann, professor Klaus Hansen (1895–1971)Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Klaus_Hansen Anvendt: 2019-10-13. og overlege Carl Arnoldus Müller (1886–1983)Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Arnoldus_M%C3%BCller Anvendt: 2019-10-13..

Rapporten kritiserte verftet for ikke å ha tatt tilstrekkelig tak i problemet og gav Engelsen rettSt. prp. nr. 1. (1936). Tillegg nr 37. Om blyforgiftningene ved Marinens Hovedverft.. Arbeiderne fikk erstatningInnst. S. Nr. 128a. (1936). Tillegg 2. Innstilling fra den forsterkede administrasjonskomite om blyforgiftningene ved Marinens Hovedverft m. v.. Engelsen fikk for sin innsats Universitetets gullmedalje for hygienisk forskning.

Professor Haakon Natvig (1905–2003) skrevNatvig H. 1954. Det yrkeshygieniske arbeidet i Norge – utvikling, resultater og fremtidsmål. Nordisk Hygienisk Tidsskrift. 5-6; 96. at det frem til 1930 var sjelden at norske leger befattet seg med arbeidsmedisin. Det var to unntak. Det ene var Olai Lorange (1876–1965) som var sjef i Arbeidstilsynet og den andre var marinelege Harald Engelsen som gjorde systematiske yrkeshygieniske undersøkelser.

Fra 1930-årene kom det en markant endring i interessen for arbeidsmedisin gjennom arbeidet til Carl Schiøtz (1877–1938). Han ble professor i hygiene og bakteriologi i 1931Han ble landets første bedriftslege ved Freia Chocoladefabrik i 1916.. Han var en sterk forkjemper for arbeidsmedisinen:

«Det forekommer et stort antall forskjellige yrkessykdommer i de ulike industrier, som ikke blir diagnostisert. Gå ut i fabrikkene og verkstedene og let etter dem og dere vil finne dem»Schiøtz, Carl i 1930-årene iflg Bjørnson 1993; 176..

9.3 Sjømannslegeattest

Det første krav om legeattest for sjømenn kom i 1903Indst. O. X. (1902–1903). Indstilling fra den af Stortinget valgte specialkomite til behandling af den kongelige proposition om statskontrol med skibes sjødygtighed mv. Det var et krav om legeundersøkelse innført allerede i 1863, men det var kun for emigrantskip. og Norge var ett av de første land i verden som innførte et slikt krav Koren ES. 2009. Fortrinnelig skipsmateriell – fortrinnelige sjøfolk. Legeundersøkelser av sjøfolk i perioden 1903–1953. Fortid, 4; 45-ff.. Kravet gikk på tilfredsstillende syn, farvesyn og hørselLOV 1903-06-09 Om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed mv.; § 84. samt at man ikke brakte smitte med seg ombordIbid.; § 85..

Imidlertid var kravet til helse ikke nytt. For 1903 var alle sjøfolk også marinefolk, og marinen har utskrevet sjøvante og kontrollert deres skikkethet tilbake til begynnelsen av 1700-tallet. Kravet til var således ikke nytt, men at det var sivilt forankret og sivilt utført var nyttHolmsen C. 1927. Bidrag til innrulleringens historie. Tidsskrift for Sjøvesen. 45; 115–20, 198–201, 365-8. Holmsen C. 1929. Indruleringens historie i Norge 1679–1910. I: Tønnessen JN. 1951. Mannskapsforhold i: Worm-Müller JS. (red.) 1923–1951. Den norske sjøfarts historie. Oslo, Cappelens Forlag. 3, 2; 466-76..

9.3.1 Skuld-systemet, 1938

Dr. Fredrik Mellbye (1917–1999) påpekte at

«Den første særlige legetjeneste for sjømenn ble etablert i mer faste former i Norge i årene like før siste verdenskrig. Hovedformålet for denne tjeneste var å sikre at det fra Norge ble utmønstret sjømenn som i medisinsk henseende var skikket for sjømannsyrket. Initiativet til den utgikk fra Assuranceforeningen Skuld som også administrerte den»Mellbye F. 1964. Utbygging av helsevesenet for sjømenn. Oslo, Tidsskrift for den norske Lægeforening. 84; 1275-1277..

Den medisinske rådgiver for Skuld under planleggingen av den nye ordning var professor Theodor Frölich (1870–1947)Frölich, Theodor Christian Bruun (1870–1947). 1903 cand. med., Oslo. 1903 dr. med., Studier over diabetes mellitus i barnealderen. 1904-08 Assistentlege, Universitetets Hygieniske Institutt. 1907 Universitetsstipendium til et opphold i London for å studere den infantile skjørbuk. I 1908 og 1909 fikk han A. C. Houens legat for å fortsette sine studier på beriberi og skjørbuk. 1921 Professor i barnesykdommer, Oslo. Fremdeles selges «Frølichs hostesaft» i landets apoteker. For sine arbeider ble Frølich foreslått til Nobelprisen i medisin for 1938, men fikk den ikke. 1918–1920 Formann, Det Norske medicinske Selskab. 1923–1924 President, Den Norske Lægeforening. 1928–1937 Formann, Nationalforeningen mot tuberkulosen. Ordener: 26 feb 1935 fikk han Gunnerusmedaljen for sine undersøkelser om skjørbuken. i samarbeid med medisinaldirektør Nils Heitmann (1874–1938) og stadsfysikus i Oslo Andreas Diesen (1881–1958)Diesen var også premierløytnant i Marinens Sanitet og hadde skrevet en artikkel om de hygieniske forhold ombord på panserskip. Diesen A. 1911. Ventilationsforholdene paa PS Norge. Norsk Tidsskrift for Militærmedicin. 15; 10-24 & 121-141..

SkuldordningenLund JT. 1997. Skuld 100 år. Oslo, Eget forlag; 29. startet i sin endelige form den 10 juni 1938Ole W Tenfjord skriver (1991; 1) at det hele begynte noe tidligere: «Initiativet til å samordne og organisere helsekontrollen ved utmønstring blev tatt av assuranseforeningen Skuld i begynnelsen 20-årene. Dette skjedde etter at Skuld og Gard etter avtale hadde overtatt det ansvar rederinæringen etter sjømannsloven for behandling og hjemsendelse av syke sjømenn.» Gard forsikret rederne for det ansvar de ble pålagt i LOV 1923-02-16 Sjømannsloven for sjømenns tap av hyre og effekter (Jordet TS. 2011. Gard. Den norske Forsikringsforening https://www.forsikringsforeningen.no/gard/ Anvendt: 2019-10-26). Jeg har ikke funnet at legekontrollen ble endret før i 1938. . Det ble opprettet et legekontor i tilknytning til Skulds kontorer i Oslo. Skuld inngikk også avtaler med enkelte leger for å gjøre undersøkelsen – de såkalte Skuldleger eller tillitsleger. Skuld betalte utgiftene til legekontrollenJordet TS. 2012.Skuld. Den norske Forsikringsforening. https://www.forsikringsforeningen.no/1620-2/ Anvendt. 2019-10-26.. Disse legene ble autorisert av Helsedirektøren og det var også han som fastsatte listen over kassasjonsgrunner.

Skuldordningen var frivillig og gikk meget lenger enn de offentlig fastsatte krav til helse som begrenset seg til syn, hørsel og fravær av smittsom sykdomHelsekrav gitt med hjemmel i LOV 1903-06-09 Om skibes sjødyktighed.. Det forelå ingen plikt for Skuld-legene å rapportere sjømenn som ikke ble kjent dyktigeTenfjord 1990; 1.. Skuld-ordningen ble videreført av Helsedirektoratet på utefronten etter tilsvarende retningslinjerLunde H. 1997. Operasjon «Neptune». Oslo, Særtrykk av Norsk Sjøfartsmuseum Årsberetning 1996, 18 ss.. Koren2007. påpeker at de «offentlige bestemmelsene om legeundersøkelsene ble mer detaljerte» i januar 1940FOR 1940-05-01 Om legeundersøkelse av sjømenns fargesans, syn, hørsel og sunnhetstilstand..

På utefronten var det en rekke legekontorer som ivaretok sjømennene. I 1953 ble Skuld-ordningen avviklet mot ønskene til Skuld og RederiforbundetSkuldkontoret overførte sine arkiver til Legekontoret i Oslo (Forelesning, Hege Strand, Sjøfartsdirektoratet, 2000).. Generelt var erfaringene fra ordningen positiv og systemet ble videreført i offentlig regi Mellbye 1964; 1275.. Det første offentlige Legekontoret for Sjømenn ble åpnet i Oslo i 1954. KorenKoren, ES. 2017. Sjøfolk og velferdsstaten. Arbeiderhistorie. 21, 1; 114. presenterer følgende tolkning:

«Ved at det offentlige, ved Helsedirektoratet, tok kontroll over legeundersøkelsene, fratok staten redernes innflytelse over hvordan helseforskriftene skulle tolkes og dermed en av mulighetene til å sile ut sjøfolk rederne ikke ønsket. I stedet var det Helsedirektoratet selv som skulle gjøre de detaljerte vurderingene av hvem som var egnet for sjømannslivet – på basis av medisinsk kunnskap»Se også Fure E. 1997. Striden om sjømannsformidlingen. Historisk tidsskrift, 76, 2; 249-267..

Jan Sommerfelt-Pettersen