Informasjon

Pasienter har rett til å få den informasjonen som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger (pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3, helsepersonelloven § 10). Videre skal pasienten informeres når det har oppstått skade eller alvorlig komplikasjon. Det er helsepersonellets ansvar, så langt som mulig, å sikre at innholdet i informasjonen er forstått.

I fødselsomsorgen kan det oppstå akutte hendelser som krever rask handling. I de fleste akutte hendelsene har fødselshjelper tid til å gi et minimum av informasjon, men omfanget må tilpasses situasjonen som foreligger. Ved øyeblikkelig hjelp kan det være tilstrekkelig å informere om tiltakets art. I særlige tilfeller når det er fare for mor eller barns liv, kan informasjon unnlates (helsepersonelloven § 7). Det er da viktig å gi god informasjon i etterkant av hendelsen.

Erfaring fra tilsyn, NPE og rettsapparatet viser at pasienter ikke alltid blir informert i fødselsomsorgen. Det kan være informasjon om alternative forløsningsmetoder, metoder for fosterovervåking, valg av smertestillende, tiltak som gjøres under fødselsforløpet, og tidsplan for ny vurdering. Flere klager gjelder også manglende eller utilstrekkelig informasjon i etterkant av fødselsforløp med alvorlig utfall (7, 11). Pasienter og pårørende etterlyser en gjennomgang av hva som skjedde, begrunnelse for tiltak gjort under fødsel, og ikke minst en tilbakemelding på om noe skulle vært gjort annerledes. Erfaring fra tilsyn viser at det i mer enn halvparten av alvorlige hendelser er grunn til å forbedre praksis. Hvilke forbedringstiltak som iverksettes, skal videreformidles til pasienten (eventuelt pårørende).

Pasienter og pårørende etterlyser mer åpenhet omkring alvorlige hendelser, og de er svært opptatt av at feil blir rettet opp, slik at andre ikke blir utsatt for noe liknende. Vår tilsynserfaring er at det i for liten grad blir gjennomført samtale med ansvarlig fødselshjelper etter alvorlige hendelser (7,11). Vi mener at oppfølging av pasienter og pårørende i større grad bør prioriteres, slik at de får tilstrekkelig informasjon og mulighet til å stille spørsmål om det som har skjedd.

Medvirkning

Pasienter og brukere har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1). Det forutsetter at det er gitt informasjon om pasientens helsetilstand, om ulike behandlingsmetoder og risiko. Informasjonen må være adekvat, nøyaktig og forståelig. Retten til å medvirke gjelder tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Pasienten har ikke rett til å velge fritt blant tilgjengelige metoder.

Under fødsel må det være en fortløpende god kommunikasjon mellom fødselshjelper og pasient. Tidlig i fødselsforløpet er det viktig å lytte til kvinnens ønsker og åpne for at hun kan medvirke i for eksempel valg av smertestillende, fødestilling, bruk av riestimulerende tiltak med mer. God dialog bidrar til trygghet både for den fødende og hennes partner. Jordmors tilstedeværelse (én-til-én-oppfølging) under aktiv fødsel gir muligheten for god kommunikasjon mellom fødselshjelper og pasient. Det må gis tydelig forklaring på hva og hvorfor tiltak blir iverksatt. På den måten kan pasientens medvirkningsrett også ivaretas. Internasjonale retningslinjer legger stor vekt på at fødselsomsorgen skal være personsentrert, altså at pasientens autonomi skal ivaretas (9, 12, 13). Erfaring fra tilsyn viser at det er rom for forbedring på nettopp dette området (2).

En kjent problemstilling er gravide som ønsker keisersnitt etter «eget ønske», altså keisersnitt uten medisinsk indikasjon. I slike tilfeller har ikke pasienten krav på forløsning med keisersnitt hvis helsepersonell vurderer at vaginal fødsel er den beste forløsningsmetoden. I fødsel kan det også skje at kvinnen ber om keisersnitt, for eksempel fordi hun er sliten, engstelig eller synes fødselen trekker i langdrag. God praksis vil være å gjøre en nærmere vurdering av fødselsforløpet, hvilket også innebærer å lytte til kvinnens ønsker. I samråd med pasienten bør det legges en plan for videre håndtering. Da involveres pasienten i viktige beslutninger, noe som gjør det lettere for henne å forstå valgene som blir tatt. Beslutninger og plan for videre håndtering dokumenteres i journalen. Vår erfaring er at pasienter opplever at de i liten grad får medvirke i fødselshjelpen, og at viktige beslutninger ikke alltid blir journalført.

Internasjonale retningslinjer i fødselsomsorgen har i flere år lagt vekt på at kvinnen skal involveres i beslutninger som tas. Verdens helseorganisasjon har utarbeidet en «labour care guide» som skal bidra til at alvorlige uønskede hendelser unngås, og at kvinnen skal få en positiv fødselsopplevelse. Informasjon, brukermedvirkning og samvalg (shared decision-making) er sentrale deler i veiledningen (13, 14).

Samtykke

Generelt skal helsehjelp bare gis med pasientens samtykke (pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4). Det forutsetter at pasienten har fått et beslutningsgrunnlag med nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Samtykke kan være uttrykkelig eller stilltiende. Det kan gjøres enkelte unntak fra kravet om samtykke, for eksempel hvis unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten.

Under fødsel vil det ofte være stilltiende samtykke som gjelder. Dersom pasienten ikke åpenbart motsetter seg en undersøkelse eller behandling, er det grunn til å tro at hun samtykker. De aller fleste fødende er i stand til å motta og forstå innholdet i informasjon som blir gitt. Det viser erfaring fra samtaler med kvinner som har født.

Av og til skjer det at kvinnen motsetter seg behandling, for eksempel forløsning med akutt keisersnitt. Da er det viktig å gi god forklaring på hvorfor tiltaket er nødvendig, noe som ofte fører til at kvinnen samtykker. Graden av hast vil være avgjørende for hvor omfattende informasjonen skal være. Er det svært kritisk for mor eller barn, kan tiltak som keisersnitt eller annen operativ forløsning, iverksettes uten at samtykke foreligger (helsepersonelloven § 7).

Oppsummering

De fleste som skal føde, er usikre på hvordan fødselen vil forløpe og hvordan de selv vil reagere. Det er fødselshjelpernes oppgave å skape trygghet og forutsigbarhet. Det å sørge for fortløpende informasjon og mulighet til medvirkning er med på å trygge og respektere den enkelte. På den måten ivaretas også tillittsaspektet i behandlerrollen. Informasjon, medvirkning og samtykke er viktige deler av omsorgsfull helsehjelp (helsepersonelloven § 4).

Erfaringer fra tilsyn viser at undersøkelser og behandling ikke alltid blir gjennomført på en omsorgsfull måte. For noen blir fødselsopplevelsen traumatisk hvis de opplever å ikke bli hørt eller møtt med respekt. Derfor er det viktig at fødselshjelpere gir seg tid til å informere, at de så langt som mulig etterkommer ønsker, at jordmor er kontinuerlig til stede i aktiv fødsel, og at det innhentes samtykke ved undersøkelse og behandling.