Innvandrere i helsetjenesten

Forsidebildet er tatt ved Avdeling for mangfold, likeverd og migrasjonshelse ved Akershus universitetssykehus. Sykehuset ligger i Lørenskog, en kommune med nær 30 % innvandrere av første eller andre generasjon. Sykehuset har både mange pasienter som er innvandrere, og mye helsepersonell som er innvandrere eller barn av innvandrere. Navnet på avdelingen er et sterkt signal om at vi i Norge legger vekt på verdier som for tiden er forkastet av presidenten i USA. Tolking er en viktig investering i kvaliteten på helsetilbudet. Å kommunisere er en overlevelsesfunksjon.

Bildet viser en tolkesituasjon slik man kan ønske seg den. Det er ro og visuell kontakt mellom de tre, og ansiktsuttrykkene signaliserer interesse og vennlighet. Dessverre er ofte ikke slike betingelser for gjensidig forståelse til stede. Det kan skyldes hast, manglende tilgang på relevant tolk, eller at både pasient og helsepersonell overvurderer norskkompetansen og lar være å tilkalle tolk.

Manglende fellesspråk er bare én av mange utfordringer når kulturer møtes. Noen ganger kan helseproblemer fungere som et forstørrelsesglass og forsterke opplevelsen av at innvandring er et problem. Men helsetjenesten er også et sted der mennesker kan komme nærmere hverandre, se hverandre, forstå hverandre bedre, og bygge videre på et felles mangfoldig og likeverdig samfunn. Vi er alle sårbare, skrev filosofen Emmanuel Levinas (1906–1995) – det gjelder også helsepersonell. I det ligger et potensial for gjensidighet.

Pål Gulbrandsen