Historien som ikke ble skrevet

«Om hundre år er allting glemt», heter det (4). Helt riktig er det likevel ikke. Noen begivenheter viser seg å ha en lengre ettertid enn andre.

Da Rikshospitalet feiret sitt hundreårsjubileum i 1926, viet Aftenposten førstesiden til begivenheten (figur 1) (5). I tillegg fylte saken to helsider inne i avisen. Jubileet ble dessuten markert med en bok på 55 sider skrevet av sykehusets direktør, Christian Magnus Falsen Sinding-Larsen (1866–1930) (6), som også ble publisert over to numre av Tidsskrift for Den norske lægeforening (7, 8). I tillegg publiserte Fredrik Georg Gade (1855–1933) en «jubilæumsartikel» med 48 illustrasjoner i Norsk Magazin for Lægevidenskaben (9).

Sinding-Larsen beklaget at det ikke hadde vært mulig å presentere en mer omfattende jubileumshistorie, men håpet at en slik framstilling kunne komme seinere. Likevel vitner markeringen om at sykehusets historie ble oppfattet som en nasjonal begivenhet. Det er også tankevekkende å lese hvor beskjedent sykehuset fortsatt var bemannet ved hundreårsjubileet. Foruten direktøren hadde Rikshospitalet 11 overleger, én prosektor, én kjemiker, 40 underleger og et pleiepersonale på 160 (10).

Ønsket om en samlet historie om Rikshospitalet ble seinere tatt opp ved flere anledninger. Nye forsøk ble gjort i forbindelse med jubileene i 1959 og 1976, men heller ikke disse førte fram til en større historisk framstilling. I 1990 kom Rikets hospital av Torolf Elster (1911–2006). Boka er underholdende og velskrevet, men som forfatteren selv skriver i første setning: «Dette er ikke en historikers arbeid» (11). Da Rikshospitalet fylte 175 år i 2001, utkom De tre Riker. Redaktørene framhevet at boken ikke var en egentlig sykehushistorie. En slik framstilling ville kreve et eget faghistorisk prosjekt, skrev de, og uttrykte håp om at jubileet kunne stimulere til et slikt arbeid (12).

Til 200-årsjubileet foreligger fortsatt ikke en faghistorisk framstilling. Det er et tankekors (13). Rikshospitalets historie er også historien om utviklingen av norsk medisin, medisinsk forskning og spesialisthelsetjeneste. Nettopp derfor fortjener den å bli utforsket, mens kildene fortsatt finnes og kan settes inn i en større sammenheng.

Dette temanummeret kan naturligvis ikke fylle det tomrommet. Men det kan være en påminnelse om at også institusjonenes historie må skrives. 1826 varslet en ny tid. To hundre år seinere er 1826 fortsatt et viktig utgangspunkt for å forstå hvordan norsk medisin ble til.