Modul 1 (1. og 2. sem.): Introduksjon og humanbiologi

Omfang 40 uker (50 stp* Stp = studiepoeng + EXPHIL03 10 stp)

Omfang: Introduksjonsuke + 40 uker (50 stp + EXPHIL03 (10 stp)). I moduluke 0 blir studentene mottatt og får orientering om studiet (bibliotek, litteratursøk og studieteknikk), før den regulære undervisningen starter i moduluke 1. Emnene i modulen skal gi totalt 60 studiepoeng. Fire undervisningsuker er satt av til seminarvarianten av examen philosophicum (EXPHIL03), som teller 10 studiepoeng. De øvrige emnene teller totalt 50 studiepoeng. Humanbiologi (anatomi) har ansvar for medisinsk nomenklaturlære.

Statistikk, helse og samfunn

Modulen skal inneholde emnet «Statistikk, helse og samfunn» som starter i moduluke 1 og avsluttes med en eksamen tidlig i modulen. Emnet skal gi 5 studiepoeng. Undervisningen i emnet skal være integrert og det skal inngå 2 UE fra medisinsk statistikk, 0,5 UE fra atferdsfag, 0,5 UE fra allmennmedisin, 1 UE fra samfunnsmedisin, 0,25 UE fra fagene indremedisin og kirurgi, og bidrag fra humanbiologi.

Noen stikkord for innholdet er: Kunnskap innen medisinsk statistikk, begreper om helse og sykdom, behandler-pasient-forholdet/bio-psyko-sosial modell, helsevesenets oppbygning, kjennskap til vanlige sykdommer nasjonalt og globalt og hvordan disse håndteres i helsevesenet og i samfunnet.

Emnet skal dessuten gi studentene kunnskap om ulike profesjoners roller og vise hvordan håndtering av sykdom krever tverrfaglig samarbeid. Studentene utplasseres i allmennpraksis en dag (evt. to halve dager) i løpet av emnet. Undervisningen struktureres med utgangpunkt i minst fire ulike case som illustrerer og tydeliggjør bredden i de utfordringer helsevesenet og samfunnet står overfor i møte med helse og sykdom. Emnet må utnytte potensialet for flerfaglighet (medisin, odontologi og klinisk ernæringsfysiologi).

Cellebiologi /humanbiologi

Humanbiologi inkorporerer fagene anatomi, ernæringslære, fysiologi og medisinsk biokjemi. Undervisningen skal organiseres slik at det kan etableres et emne i cellebiologi, hvor det er eksamen et stykke ut i modul 1. Den videre undervisning i humanbiologi skal integreres rundt temaer/organsystemer med egen avsluttende eksamen. Omfang med hensyn til fordeling av antall uker og studiepoeng (totalt 45) må bestemmes i modulgruppen. Det kan være aktuelt å gjennomføre en test i kjemi tidlig i modulen for å sikre at kunnskapsnivået er tilstrekkelig for å kunne følge videre undervisning.

Modul 2 (3. og 4. sem.): Humanbiologi, førstehjelp og propedeutikk

Omfang: 40 uker (60 stp.)

Undervisningen i humanbiologi, hvor man tar inn indremedisin, kirurgi og radiologi foregår parallelt og er organisert rundt tema/systemblokker.

Det skal inngå et todagers førstehjelpskurs som skal arrangeres av anestesi, evt. med bistand fra kirurgi. Den integrerte undervisningen i humanbiologi vil ha et omfang på totalt 32 uker, og det arrangeres deretter en eksamen (2 uker) (50 studiepoeng). Dernest følger en blokk med propedeutikk, atferdsfag, medisinsk etikk, allmennmedisin, indremedisin (0,25 UE) og kirurgi (0,25 UE) på totalt 6 uker. Emnet skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i undersøkelsesmetodikk og anamneseopptak. Oppmøtet til undervisningen er obligatorisk. Innlevert og godkjent oppmøteprotokoll er grunnlaget for eksamen (10 studiepoeng).

Modul 3 (5. og 6. sem.): 1. integrerte kliniske modul

Omfang: 36 uker (55 stp).

Modulen har en varighet på 36 uker + 1 ukes kurs i kunnskapshåndtering og prosjekt som er lagt i første elektive periode.

Modulen integrerer basalfag med kliniske og parakliniske fag og skal gi studentene en grunnleggende kompetanse i anamnese, klinisk undersøkelsesmetodikk og kunnskap om vanlige indremedisinske og kirurgiske sykdommer. Hudsykdommer undervises i denne modulen. Studentene skal lære journalopptak. Det skal være pasientforløpsklinikker som viser hvordan vanlige tilstander håndteres på ulike nivåer i helsetjenesten. Rotasjonssløyfer i alle fag med bruk av flere sykehus. Man kan legge opp til smågrupper og klinisk rotasjon innen modulen, men samtidig søke en tematisk koordinering av undervisning. Undervisningen i hudsykdommer konsentreres i 6. semester.

Eksamen i modul 3 avvikles i moduluke 39 og 40 i form av en integrert skriftlig eksamen (del I) og en stasjonseksamen i hudsykdommer (del II), som kan arrangeres sammen med del I. Muntlig eksamen (del III) vil bestå av en klinisk eksamen i fagene indremedisin og kirurgi, hvor hovedvekten vil være anamnese, klinisk undersøkelse og diagnostiske overveielser.

Elektiv periode 1

Omfang: 4 uker (5 stp).

I januar skal første elektive periode på fire uker gjennomføres. For studenter som startet på studiet i høstsemesteret og som har fulgt ordinær studieprogresjon vil perioden komme midt i modul 3. For studenter som startet på studiet i vårsemesteret vil perioden komme etter modul 3. Den elektive perioden vil inneholde et obligatorisk kurs i kunnskapshåndtering og prosjekt (om kunnskapshåndtering og prosjektoppgaven) av en ukes varighet og ytterligere tre uker med elektive emner. Når det gjelder kurset «Kunnskapshåndtering og prosjekt» kan det være hensiktsmessig å dele studentgruppen opp i to, slik at kurset arrangeres i to ulike uker for ulike kull. Kurset er et emne som må bestås med en test. De øvrige emnene i perioden skal telle 5 studiepoeng. Dette kan være metodeemner eller tematiske emner. (Se nærmere beskrivelse i kapitlet om elektive perioder.)

Modul 4 (7. sem.): Nevrologi, øye, ØNH mv.

Omfang: 18 uker (27 stp).

Modulen inneholder et integrert emne med vekt på fagene nevrologi, øyesykdommer, øre-nese-halssykdommer, hudsykdommer, klinisk genetikk, farmakologi, patologi, allmennmedisin og atferdsfag. Allmennmedisin bidrar til å vise håndtering av pasienter på ulike nivåer i helsetjenesten gjennom pasientforløpsklinikker om vanlige tilstander. Allmennmedisin har ansvar for praksis ved allmennlegevakt.

Eksamen i modul 4 vil bestå av en integrert skriftlig eksamen (del I) som tester alle fag som er undervist. Det skal også være en klinisk eksamen (del II), hvor studentene trekkes til å komme opp muntlig i ett av de tre kliniske fagene (nevrologi, ØNH, Øye). Det må etableres en vekting av fag på den skriftlige eksamen. Gjennom denne løsningen vil alle studenter testes i alle fag samtidig som alle testes i kliniske kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.

Modul 5 (8. sem.): Psykiatri, rus, rettsmedisin, farmakologi mv.

Omfang: 18 uker (19 stp).

Modulen har en varighet på 18 uker, hvor 4 uker på slutten er satt av til arbeid med prosjektoppgaven. Emnene i modulen skal gi totalt 19 studiepoeng.

Modulen skal inneholde undervisning og tre ukers praksis i psykiatri, i tillegg til rettsmedisin, farmakologi og samfunnsmedisin (delt på helserett og sosialmedisinske problemstillinger knyttet til rus/psykisk lidelse). Undervisning i helserett må styrkes (samfunnsmedisin). 0,5 ukeekvivalenter av undervisningen i psykiatri skal øremerkes rus- og avhengighetsmedisin som vil kunne gjennomføre et integrert undervisningsopplegg sammen med samfunnsmedisin og allmennmedisin. Allmennmedisin skal videre etablere integrert undervisning med psykiatri (pasientforløp og psykiatri i allmennpraksis). Farmakologi skal bl.a. ha undervisning om utfylling av resepter/forskrivning (test i reseptforskrivning). Det skal inngå basisgruppemøter i psykiatri.

Eksamen i modul 5 avvikles i moduluke 14 i form av en integrert skriftlig eksamen (19 studiepoeng) for hele kullet som må vektes mellom de ulike fagene. I tillegg vil det være en muntlig klinisk eksamen i psykiatri for en andel av kullet.

Modul 6 (9. sem.): Reproduksjon, kvinne-barn, global helse

Omfang: 18 uker (30 stp).

Modulen inneholder ett integrert emne: pediatri, fødselshjelp- og kvinnesykdommer, samfunnsmedisin (global helse), barne- og ungdomspsykiatri, genetikk, patologi, klinisk biokjemi og fysiologi, farmakologi og allmennmedisin.

En uke er tenkt satt av spesifikt til globale helseproblemer/migrasjonshelse, som et integrert undervisningsopplegg i samarbeid mellom barnesykdommer, fødselshjelp- og kvinne sykdommer og samfunnsmedisin. Det er tenkt et integrert undervisningsopplegg i kommunikasjon med barn i et samarbeide mellom medisinske atferdsfag, psykiatri, allmennmedisin og barne sykdommer. Undervisningen i modulen foregår på engelsk, men det kan være aktuelt å gjennomføre undervisning i kommunikasjon på norsk under forutsetning av at engelsktalende får et faglig likeverdig tilbud på engelsk. Eksamen i modul 6 vil være en integrert stasjonseksamen (30 studiepoeng) i moduluke 18. Modulen er vektet til 30 studiepoeng, slik at utveksling blir lettere å gjennomføre og innreisende studenter slipper å ta elektive emner for å kompensere for manglende studiepoeng.

Elektiv periode 3: Arbeid med prosjektoppgaven

Omfang: 4 uker (innlevert prosjektoppgave: 20 stp).

I januar vil tredje elektive periode på fire uker avvikles. Tiden er satt av til studentenes arbeid med prosjektoppgaven. For studenter som startet på studiet i høstsemesteret og som har fulgt ordinær studieprogresjon vil perioden komme etter modul 6. For studenter som startet på studiet i vårsemesteret vil perioden komme etter modul etter modul 5 (før modul 6). Prosjektoppgaven innleveres ved utgangen av denne perioden. Bestått prosjektoppgave teller 20 studiepoeng.

Modul 7 (semester 10): Allmennmedisin, samfunnsmedisin og praksis

Omfang: 18 uker (24 stp).

Modulen har en varighet på 18 uker og inneholder undervisning i allmennmedisin og samfunnsmedisin, KLoK, samt praksisperiode på sykehus og i primærhelsetjenesten. Studentene gjør oppgaver under praksisperioden.

Uke 1–4 i modulen er før praksis, deretter følger 12 uker i praksis, og en uke oppsummering etter praksis, samt en uke til eksamen. Studentene skal være seks uker på sykehus og seks uker i primærhelsetjenesten (fire uker allmennpraksis og to uker samfunnsmedisin). Praksis på sykehus gjennomføres i samarbeid med vitenskapelige ansatte ved det enkelte sykehus, hvor indremedisin og kirurgi har et ansvar for det faglige innholdet. Det innføres en sjekkliste for praktiske kliniske ferdigheter. Studentene gjennomfører oppgaver i KLoK (kunnskapshåndtering og kvalitet) under praksisperioden. I allmennpraksis gjennomfører studentene evaluering av konsultasjoner (StudPEP) og i samfunnsmedisin kan man se for seg at de skriver en kort rapport om en samfunnsmedisinsk problemstilling, basert på erfaringer i praksis.

Eksamen kan bestå av en mappeeksamen som må innleveres ved utgangen av moduluke 18 (bestått/ikke bestått). Modulgruppen får vurdere om man i tillegg vil gjennomføre en skriftlig eksamen. Emnet/emnene i denne modulen skal telle 24 studiepoeng.

Modul 8 (semester 11 og 12): 2. integrerte kliniske modul

Omfang: 36 uker (55 stp).

Modulen har en varighet på 36 uker. Tyngdepunktet i undervisningen er indremedisinske og kirurgiske fag. Tidlig i modulen får studentene undervisning i KLoK og skriver en gruppeoppgave om et kvalitetsforbedringsprosjekt (KLoK-prosjektoppgave) som inngår som et eget emne.

Kullene har historisk sett vært fordelt på ulike sykehus. Det er hensiktsmessig å lage en rotasjon hvor studentene roterer på ulike sykehus, slik at de får størst mulig bredde. Videre vil det være hensiktsmessig å strukturere inn holdet i modulen slik at man samler en del forelesninger i enkelte uker og deretter skaper rom for at studentene kan være tilstede hele dager/uker i kliniske avdelinger.

To uker av rotasjonen er tiltenkt nyinnført praksis ved sykehjem i Oslo som allmennmedisin har ansvar for og hvor det er et samarbeid med geriatri, alderspsykiatri og ernæring. Student-Best er tenkt utvidet til to uker, slik at alle studenter får to dager med akuttmedisinsk simulering mot slutten av modulen og man også kan simulere mottak av indremedisinske akutte situasjoner. Undervisning i hudsykdommer er tenkt integrert med undervisning i indremedisin. Undervisningen avsluttes i moduluke 33.

Eksamen vil strekke seg over tre uker og er avsluttende eksamen på medisinstudiet. Eksamen består av prosjektoppgave i KloK og en OSCE-eksamen. I tillegg avholdes det en mini klinisk eksamen bestående av til sammen fire stasjoner; to indremedisinske, en kirurgisk og en allmennmedisinsk stasjon.

Elektiv periode 4:

Omfang: 4 uker (5 stp).

I januar vil fjerde valgfrie periode på fire uker avvikles. For studenter som startet på studiet i høstsemesteret og som har fulgt ordinær studieprogresjon vil perioden komme midt i modul VII. For studenter som startet på studiet i vårsemesteret vil perioden komme etter modul VI. Hensikten med perioden er at studentene skal kunne gis mulighet til å fordype seg i et medisinsk fagområde de har spesiell interesse for. Et emne i denne perioden skal strekke seg over fire uker. Man kan inngå i et veiledet program knyttet til en klinisk avdeling, allmennlegekontor, et laboratorium eller en samfunnsmedisinsk institusjon. Emnet vil gi studentene grunnlag for tidlig spesialisering og gi bedre mulighet for å gjøre valg med hensyn til senere karriere. Eksamen i emnet kan skje gjennom en mappeeksamen, hvor et nærmere bestemt antall aktiviteter og oppmøte er godtgjort.