article

Redaksjonen

Michael – hvem står bak?

Michael 2022; 19: 324–5.

Fra og med nr. 3 – 2022 har Michael fått ny redaksjonskomite. De som i kommende periode står bak Michael, er, i alfabetisk rekkefølge:

Redaksjonskomite:

Geir Sverre Braut, cand.med. Universitetet i Oslo, 1980, spesialist i samfunnsmedisin. Han har sidan 2014 arbeidd i deltidsstillingar som seniorrådgivar ved Forskingsavdelinga, Stavanger universitetssjukehus, professor i helsefag ved Høgskulen på Vestlandet og i Statens helsetilsyn. Assisterande fylkeslege (1985–1994) og fylkeslege (1994–2001) i Rogaland, deretter assisterande direktør i Statens helsetilsyn (2001–2013). Han var med i Koronakommisjonen 2020–2022. Dei faglege interessene er i hovudsak knytte til samfunnsmedisin, beredskapsarbeid og tryggleiksfag. I åra 1993–1997 var han medredaktør i Utposten. I rykk og napp opptrer han som radioamatør (LA6BNA). (Foto: Svein Gabrielsen Lunde, Helse Stavanger HF.)

Jan C. Frich er spesialist i nevrologi, professor i helseledelse, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, og viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst. Han har en mastergrad i medisinsk antropologi fra Brunel University, London, og har undervist i medisinsk humaniora ved Universitetet i Oslo. Han har vært medlem av redaksjonskomiteen i Medical Humanities, er medredaktør i BMJ Leader fra 2018, og har erfaring fra Tidsskrift for Den norske legeforening som medisinsk redaktør 2005–2007 og som medlem av redaksjonskomiteen.

Linn Okkenhaug Getz, lege utdannet i Oslo/Trondheim. Professor i medisinske atferdsfag og seniorforsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM) ved NTNU. Nestleder ved ISM med ansvar for instituttets undervisning ved NTNUs medisinstudium. Interessert i allmennmedisin, fastlegeordningen, bærekraftig bruk av helsetjenester, kompleksitet (vitenskapsteori), sammenhengene mellom biologi og livserfaringer i et livsløps-perspektiv. Klinisk erfaring fra allmennmedisin, psykiatri og bedriftshelsetjeneste i Norge og på Island.

Christoph Gradmann er utdannet historiker og professor i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo, der han leder Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Institutt for helse og samfunn. Hans forskning har fokus på smittsomme sykdommers historie i nyere tid. Han publiserte en biografi om Robert Koch i 2005. Siden har han forsket på antibiotikaenes historie, sist med et prosjekt om hvordan utviklingen av nye antibiotika tok slutt fra 1970. Han arbeider også med tuberkulosens rolle for utviklingen av global helse, blant annet med et bokprosjekt om tuberkulosens historie i Tanzania.

Cato Innerdal, spesialist i samfunnsmedisin, kommuneoverlege i Molde kommune, seniorrådgiver i Helsedirektoratet og styremedlem i Norsk samfunnsmedisinsk forening. Tidligere blant annet jobbet som ass. fylkeslege i Møre og Romsdal. I tillegg støttekollega i Legeforeningens støttekollegaordning.

Hilde L. Sommerseth, professor i historisk demografi og faglig leder ved Registreringssentral for historiske data (RHD) ved UiT Norges arktiske universitet. Som forsker er Sommerseth interessert i spørsmål om hvordan tidligere generasjoner i samme slekt påvirker helseutfallet for individer i senere generasjoner. Sentrale emner er spedbarnsdødelighet, kjønn og sykdom, historiske dødsårsaker, menneskelig kapital og sosial ulikhet i helse. Periodisk omfavner hun tida fra 1800 til tidlig 1900-tallet. RHD er partner i oppbyggingen av Norsk historisk befolkningsregister, som dekker perioden 1800 til 1964, hvor sluttpunktet kan viderekobles til det moderne folkeregisteret.

Redaktører:

Erlend Hem er instituttsjef ved Legeforskningsinstituttet og professor i atferdsmedisin ved Universitetet i Oslo. Redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening i 20 år (2000–2020) og i Michael (2020–). Han er leder i Gruppe for norsk medisinsk fagspråk, fagansvarlig for medisinske ord i Store norske leksikon og styreleder i Helsehistorisk forum.

Øivind Larsen, professor emeritus i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo. Også bakgrunn i arbeidsmedisin og samfunnsmedisin. Redaktørerfaring fra mange bokutgivelser og tidsskriftene Terapeutiske Fremskritt 1970–1972, Norsk tidsskrift for arbeidsmedisin med forgjengere 1975–1993, forsidene på Tidsskrift for Den norske legeforening 1984–2003, Michael 2004–.

Magne Nylenna, professor emeritus i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo med allsidig bakgrunn fra Legeforeningen og offentlig helseforvaltning. Redaktørerfaring fra Utposten 1983–1987, Tidsskrift for Den norske legeforening 1987–2001, Helsebiblioteket 2005–2017 og Michael 2004–, samt oppslagsverk som Store medisinske leksikon og Medisinsk ordbok (Kunnskaps-forlaget).