I denne boken drøftes hva som skjedde med folkehelsen i Norge fra rundt 1800 og til omtrent 1930. Befolkningssammensetningen ble i denne perioden radikalt forandret gjennom at man gikk fra et samfunn med høy dødelighet og høye fødselstall til en situasjon med lav dødelighet og få fødsler, dvs. den prosessen som er blitt kalt den demografiske transisjon.

I løpet av disse årene ble Norge rammet av både vanskelige tider og epidemier. Samtidig gjorde medisinsk vitenskap, helsevesenet og samfunnet som sådant store sprang framover. Men kanskje var de mer usynlige, langsomme forandringene på mange forskjellige felter vel så viktige for utviklingen av folkehelsen som de store medisinske landevinningene? Dette spørsmålet belyses ved å sette folkehelsen inn i en bred historisk ramme.

Kanskje kan vi bak det vi her lærer om fortiden, skimte noen generelle prinsipper som også er relevante for vår tids folkehelse? Norsk helsehistorie er et spennende område, og denne boken er ment som en innføring i fagfeltet.