Litteratur
Agasøster B, Trædal V. Murgården – Oslos europeiske ansikt. Oslo: Dreyer, 2025.
Allmennmedisin som akademisk fag. Michael; 2009: 6, 1-126 (hefte 1) (referat fra aktørseminar).
Angell HA. Syv-aars-krigen for 17. mai. Kristiania: Aschehoug, 1914.
Barrett FA. August Hirsch: As critic of, and contributor to, geographical medicine and medical geography. Medical History 2000, supplement 20: 98–118.
Bentsen BG. Illness and general practice. Oslo – Bergen – Tromsø, Universitetsforlaget, 1970.
Berg M. Den fantastiske poteten – en kulturhistorie. Stamsund: Orkana forlag, 2021.
Berg OT. (anmeldelse av Hammerborg/Ryymin: Veien til Haukeland). Heimen; 2020; 57: 348–358.
Bibelen. Lukas 10: 25–37.
Birkeland N. Mislige boliger i Kristiania. En undersøkelse av tilstanden i «mislige» boliger i Kristiania 1908–1923 som følge av bolignøden. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for arkeologi, konservering og historie, 2016.
Bjerke E. In search of unity: ideals and practices of natural science in early nineteenth century Norway. (diss.) Oslo: University of Oslo, Faculty of Humanities, 2012.
Bore RR. På liv og død: Helsestatistikk i 150 år. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2007.
Borza T. Spanskesyken i Norge 1918–19. Tidsskrift for Den norske legeforening 2001;121:3551–3554.
Broch OJ. Le royaume de Norvège et le peuple norvegien. Rapport a l’exposition universelle de 1878 a Paris. Christiania: Librairie de P.T. Malling/Paris: Librairie de Challamel Ainé, 1878.
Bull E. Arbeidermiljø under det industrielle gjennombrudd. Oslo: Universitetsforlaget, 1972.
Butenschøn P. ed. Travellers discovering Norway in the Last Century. an anthology. Oslo: Dreyer, 1968.
Bø O. Folkemedisin og lærd medisin. Oslo: Det Norske Samlaget, 1972.
Christoduolo M, Hunt M. Pierre Fauchard and the birth of modern dentistry: Le Chirurgien Dentiste, ou Traité des Dents. Faculty Dental Journal 2025; 16 (3) DOI: 10.1308/rcsfdj.2025.23. (på nettet)
Christophersen HO. Eilert Sundt – en dikter i kjensgjerninger. Oslo: Gyldendal 1962.
Danielssen DC i: Larsen Ø. Norges leger 1996 I-IV. Oslo: Den norske legeforening, 1996.
De langsomme forandringer (samletittel for heftet) Michael 2014; 11, hefte 4.
Dybdahl A. Klima, uår og kriser i Norge Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2016.
Dybdahl A. Sult eller sykdom? Hva var årsaken til den demografiske krisen i Norge først på 1740-tallet? Michael 2014; 11: 9–27.
Dyrvik S, Feldbæk O. Mellom brødre 1780–1830. Aschehougs Norgeshistorie, bind 7, Oslo: Aschehoug, 1996.
Edvinsson S. Den osunda staden – Sociala skillnader i dödlighet i 1800-talets Sundsvall. Umeå: Umeås universitet, 1992 (dr. avh.)
Falkum E, Larsen Ø. Helseomsorgens vilkår – Linjer i medisinsk sosialhistorie. Oslo: Universitetsforlaget, 1981.
Farstad A. På liv og død – distriktsjordmødrenes historie. Oslo: Samlaget, 2016.
Fauchard P. Le chirurgien dentiste ou, Traite des dents: ou l'on enseigne les moyens de les entretenir propres & saines, de les embellir, d'en réparer la perte & de remédier a leurs maladies, à celles des Gencives & aux accidens qui peuvent survenir aux autres parties voisines des dents: avec des observations & des réflexions sur plusieurs cas singuliers: 1 (Utgave fra 1961)
Fiskerihelsetjenesten. Fiskerienes rolle i utviklingen av det nordlandske helsevesen. Nordland fylkeskommune, 2003.
Frankenau R. Det offentlige Sundhedspolitie under en oplyst Regiering, især med Hensyn på de danske stater og deres Hovedstad. En Haandbog for Øvrigheder og Borgere. Kiøbenhavn: S. Poulsen, 1801.
Fuchs CF. Medizinische Geographie. Berlin: Alexander Duncker, 1853.
Gradmann C. «Common sense, proper training and sound reasoning» – Koch’s postulates and 20th century medicine. Michael 2008; 5: 217–228.
Gradmann C. Another magic mountain – Kibong’oto Hospital and African Tuberculosis 1920–2000. Athens, Ohio: Ohio University Press, 2025.
Gradmann C. Laboratory disease – Robert Koch’s medical bacteriology. Baltimore: The Johns Hopkins University Press, 2009.
Grosch G. Bemerkungen zu „Gunder Nielsen Kjølstads Selbstrichtungmethode» von Ståle Lyngstadaas und Øivind Larsen. Medizinhistorisches Journal 1969; 4: 314–315.
Grøn F. Det norske medicinske Selskab 1833–1933. Festskrift ved Selskabets 100-års jubileum. Oslo: Steenske boktrykkeri Johannes Bjørnstad A/S, 1933.
Grønvold LM. Østkantsykehuset: Storprosjekt planlagt ved Valle-Hovin. Tobias, 2000; 9 (3):12–15.
Hagemann G. Det moderne gjennombrudd 1870–1905. Aschehougs Norgeshistorie, bind 9, Oslo: Aschehoug, 1997.
Hammerborg M, Ryymin TS. Veien til Haukeland: Haukeland universitetssykehus 1912–2012. Bergen: Fagbokforlaget, 2019.
Hammerborg M. «Mentalen» – fra mentalsykehus til dollhus i Bergen. Tidsskrift for den norske legeforening 2016; 136: 1120–1124.
Hamsun K. Sult. København: P.G. Philipsens Forlag, 1890.
Hansen LIK. Koleraen i Christiania i 1853 frå 1986 (2. utgave Michael 2020; 17: 660–911.
Harbitz TB. Aker Sykehus – historien og nedleggelsen. St Halvard 2011;89: (2) 19–36.
Hassel B, Sætre E. Drap og kognitiv dissonans i Nasjonalmuseet. Michael 2024; 21: Supplement 33, 93–101.
Helle KB. D.C. Danielssen – en kjempe for sin tid. Bergen: Fagbokforlaget, 2014.
Hem E, Nylenna M, Larsen Ø. Vesalius’ Fabrica – fra medisinsk lærebok til kulturskatt i Oslo. Tidsskrift for den norske legeforening 2025; 145: 799–803.
Henle J. Von den Miasmen und Contagien und von den miasmatisch-contagiösen Krankheiten. Berlin: Hirschwald, 1840.
Henschen F. Sjukdomarnas historia och geografi. Stockholm: Bonniers, 1962.
Hill AB. (1965). The Environment and Disease: Association or Causation? Proceedings of the Royal Society of Medicine, 1965: 58 (5): 295–300. doi:10.1177/003591576505800503. PMC 1898525.
Historien bak aldrende befolkning. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Samfunnsspeilet 2012/2.
Holmberg S. Det veneriske sykehus – det første kurative sykehus i Norge 047–063 Michael 2023; 20: 47–63.
Holst A. An investigation of the artizans’ dwellings in Christiania. Public Health (London) 1896; 8 (C): 372–374;
Holst A. Undersøgelser om arbeiderstandens boliger i Kristiania. Tidsskrift for den norske lægeforening 1895: 5: 231–252, 261–274, 283–303 og 332.
Holst A. Arbeiderstandens Boliger i Christiania. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri, H. Ath. E. Gundersen, 1895.
Holst A. Untersuchungen über die Wohnungen der Arbeiterklasse in Christiania. Archiv für Hygiene 1896; 24. Hefte 2 og 3.
Holst F, Boeck C, Møller P. Pharmacopoea norvegica. Christiania: Brøgger & Christie, 1854.
Holst F. Morbus, quem Radesyge vocant, quinam sit, quanamque ratione e Scandinavia tollendus? Norsk utgave: Lie AK. red. Holst F. Hva er sykdommen som kalles Radesyge, og på hvilken måte kan den utryddes fra Skandinavia? (1817). Michael 2005; 2: Supplement 2.
Hove LM, Glambek I, Lærum OD. Glimt fra den medisinske historie sett fra Bergen. Bergen: Bodoni forlag, 2016.
Hunskår S, Sandvik H. Legevaktens historie: fra barberkirurg til digital vaktlege. Bergen: Nasjonalt senter for legevaktmedisin, 2018.
Hunskår S. red. Akademisk allmennmedisin i Bergen 50 år 1972–2022. Michael 2022; 19; Supplement 29.
Hunstadbråten K. Tenner og tannverk i norsk folketro. Oslo: Det norske medicinske Selskab, 1983.
Haanes H. Det farlige oljeeventyret: historien om hval- og fiskefett i margarinen. Stamsund: Orkana forlag, 2023.
Ibsen H. En Folkefiende. København: Gyldendal, 1882.
Imhof AE red. Biologie des Menschen in der Geschichte. Beiträge zur Sozialgeschichte der Neuzeit aus Frankreich und Skandinavien. Stuttgart – Bad Cannstatt: Frommann-Holzboog, 1978.
Imhof AE, Larsen Ø, Social and Medical History: Methodological Problems in Interdisciplinary Quantitative Research. The Journal of Interdisciplinary History Vol. 7, No. 3 (Winter, 1977), pp. 493–498 (6 pages) Published by The MIT Press, Cambridge MA.1977.
Imhof AE. Larsen Ø. Sozialgeschichte und Medizin. Probleme der quantifizierenden Quellenbearbeitung in der Sozial- und Medizingechichte. Oslo/Stuttgart: Universitetsforlaget/Gustav Fischer Verlag, 1976.
Irgens LM, Nedrebø Y, Sandmo S, Skivenes A. red. Lepra. Førde: Selja forlag, (2006).
James P, Bryn T. red. Thomas Robert Malthus. Reisedagbok fra Norge 1799. Oslo: Cappelen, 2005. (Første norske utgave 1968)
Johansson SSF. «til Christiania for at søge Forlindring i de store Tyngsler» Bondetogene på Østlandet og bøndenes motstand mot skattepolitikken i 1818. Norges Bank Staff Memo No.3 2012.
Kjeldstadli K. Den delte byen. Oslo: Cappelen, 1990. Bind 4 i Oslo bys historie.
Kjeldstadli K. Et splittet samfunn. Aschehougs Norgeshistorie, bind 10, Oslo: Aschehoug, 1994.
Kjærheim K. Mellom kloke koner og kvitkledde menn. Oslo; Samlaget, 1987.
Klafstad J, Hem E. Edvard Munch og spanskesyken, Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 130: 2034.2035. doi; 10.4045/tidsskr.09.1506
Kringlen E. Frederik Holst og psykiatrien. Michael 2017; 14: 288–293.
Kringlen E. Norsk psykiatri gjennom tidene. Oslo: N.W. Damm & Søn, 2007.
Kristiansen K, Larsen Ø. red. Ullevål sykehus i hundre år. Oslo: Oslo kommune, 1987.
Kristiansen K, Larsen Ø. Surgical science, general surgery and superspecialization – the development of surgery in Norway in the 20th century. The European Journal of Surgery 1991; 157: Supplement 565.
Krohg C. Albertine. Budapest: Grimm, 1888.
Krohg C. Albertine. Kristiania: Huseby & Co., 1886.
Krohg C. Albertine. Minneapolis, Minn.: Svenska Folkets Tidnings Förlag, 1890.
Krokann I. Det store hamskiftet i bondesamfunnet. Oslo: Samlaget, 1982. Utgave med kommenterende etterord av Tore Pryser.
Köhler (Berlin), (anmeldelse av Holst A Untersuchungen über die Wohnungen der Arbeiterklasse in Christiania). Deutsche medicinische Wochenschrift 1897:10; 23 (43): 695–696.
Laing S. Journal of a residence in Norway during the years 1834, 1835, & 1836. Second edition. London: Longman, etc. 1837.
Lange E. Samling om felles mål 1935–70. Aschehougs Norgeshistorie, bind 11, Oslo: Aschehoug, 1998.
Larsen IF. Bildekunst – nyttig for leger og legestudenter? Michael 2009; 6: 460–468.
Larsen Ø ed. The shaping of a profession. Canton MA: Science History Publications USA, 1996.
Larsen Ø, Alver BG, Munthe E. Hjelp meg – jeg har gikt. Oslo: Universitetet i Oslo, Seksjon for medisinsk historie, 1984.
Larsen Ø, Berg O, Hodne F. Legene og samfunnet. Oslo: Den norske legeforening, 1986.
Larsen Ø, Brekke D. Hagestad K, Høstmark A, Vellar OD. red. Samfunnsmedisin i Norge – teori og anvendelse. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.
Larsen Ø, Børdahl PE. Hvorfor et «almindeligt Hospital for Riget»? S. 11–26 i: Natvig JB, Børdahl PE,
Larsen Ø, Swärd E. red. De tre Riker – Rikshospitalet 1826–2001. Oslo: Gyldendal akademisk, 2001.
Larsen Ø. Eighteenth century diseases, diagnostic trends, and mortality. Oslo: Seksjon for medisinsk historie UiO, 1979.
Larsen Ø, Heiberg A. Å legge ut på studiereise – med legene Christen Heiberg og Christian Wisbech til København i 1823. Michael 2008;5:11–23.
Larsen Ø, Lindskog BI. red. Tode JC Sundhedstidende 1778–1781. Oslo: Universitetet i Oslo, Seksjon for medisinsk historier, 1991.
Larsen Ø, Lærum F. Blodiglen – en medarbeider i aksjon. Tidsskrift for den norske legeforening 1991; 111: 2233 og forsidebilde.
Larsen Ø, Ridderström G, Nylenna M. Planlegging for helse og trivsel. Bergen: Fagbokforlaget, 2018.
Larsen Ø. Blodstrømningsteorienes utvikling. 4. utg. Oslo: Universitetet i Oslo, Seksjon for medisinsk historie, 1991.
Larsen Ø. Boligkrakket i Kristiania i 1899. Tidsskrift for Den norske legeforening 1999; 119: 2149.
Larsen Ø. Boligmiljø og samfunnsmedisin – noen problemstillinger. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin 2000.
Larsen Ø. Doktorskole og medisinstudium. Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo gjennom 200 år (1814–2014). Michael 2014; 11: Supplement 15.
Larsen Ø. Ein Fall von Tuberkulose aus Nordnorwegen in der Merowingerzeit. Medizinhistorisches Journal 1973; 8: 77–88.
Larsen Ø. Epidemic diseases in Norway in a period of change 1868–1900. Oslo: Unipub forlag, 2000.
Larsen Ø. Evig ungdom? Tidsskrift for den norske lægeforening 1988; 108: forside og side V.
Larsen Ø. Frederik Holst og fengslene. Tidsskrift for den norske legeforening 2001; 121: 3556–3560.
Larsen Ø. Helsen bakom helsepolitikk og helseforvaltning, s. 31–70 i Nylenna M. red. Mellom politikk og klinikk i hundre år. Michael 2013; 10: Supplement 13.
Larsen Ø. Kolerapuben i London. Tidsskrift for Den norske legeforening 1995; 115: 2865,2867, 2869, forside.
Larsen Ø. Legerollen – verktøy som må voktes. Michael 2022; 19: 215–224.
Larsen Ø. Legevakten. Oslo: Oslo kommune, 2000.
Larsen Ø. Mangfoldig medisin. Oslo: Universitetet i Oslo, 2. utgave 1990.
Larsen Ø. Medical reports from the 1800s and what they tell about health conditions, population and the work of doctors in peripheral Norway. S. 115–127 og endnotes s.258–260 i: Connor JTH, Curtis S ed. Medicine in the Remote and Rural North, 1800–2000. 2. ed. Albingdon, Oxfordshire/ New York: Routledge, 2016.
Larsen Ø. Norge da, Norge nå, Norge som operasjonsfelt for de medisinske fag. Side 9–39 i: Larsen Ø, Heiberg A. red. Medisinske fag i velferds-Norge. Oslo; Universitetet i Oslo – Seksjon for medisinsk historie, 1983.
Larsen Ø. Psykiatrien inn i norsk medisin. Tidsskrift for den norske legeforening 2016; 136: 1060.
Larsen Ø. red. Berglege Henrik Rosted og levekårene på Kongsberg ved slutten av 1700-tallet. Kongsberg: Sølvverkets Venner, 1994.
Larsen Ø. red. Sundhedsloven 150 år. Lov og forarbeider. Michael 2010; 7: Supplement 8.
Larsen Ø. Schiff und Seuche 1795–1799. Oslo: Universitetsforlaget, 1968. (dr. avh.)
Larsen Ø. The grandmother approach: Teaching medical students medical history – some personal experiences. Michael Quarterly 2011; 8: 499–513.
Larsen Ø. Time and space perspectives in medical teaching in Oslo. Norsk epidemiologi 2015; 25 (1–2): 11–19.
Larsen Ø. Transisjonsbegrepet og velferdsstaten. Michael 2014; 11: 516–529.
Larsen Ø. Vekst i byen og helse på landet – noen trekk ved folkehelse og befolkningsutvikling på slutten av 1800-tallet. Jord og gjerning 1991; 5: 66–78.
Larsen Ø: Koleraen i Norge i 1853 og historien om den. Michael 2020; 17: 621–639.
Le Play F. Les ouvriers européens. Bind 3. Paris etc.: Marne et fils, 1879. Se spesielt side 54–98.
Lepthien FIH. Rudolf Virchow und die Erforschung der Lepra in Norwegen. Rostock; Medizinische Fakultät, 2016, referert i Michael 2016; 13: 227–229.
Lie AHK. Radesykens tilblivelse. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008. (dr. avh.)
Lie AK. red. Holst F. Hva er sykdommen som kalles Radesyge, og på hvilken måte kan den utryddes fra Skandinavia? (1817). Michael 2005; 2: Supplement 2.
Lie AK. Å tallfeste lidelse. Tidsskrift for den norske legeforening 2006; 126: 3328–3329.
Lie E, Roll-Hansen H. Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, 2001.
Liestøl K, Tretli S, Tverdal Aa, Mæhlen J. Hvem fikk tuberkulose – og var de generelt skrøpelige? S. 120–134 i: Bore RR. red. På liv og død – Helsestatistikk i 150 år. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2007.
Lyngstadaas S, Larsen Ø. Gunder Nielsen Kjølstads Selbstrichtungsmethode zur Behandlung von Rückgratverkrümmungen. Medizinhistorisches Journal 1969; 4: 41–47.
Løkke A. Døden i barndommen: spædbørnsdødelighed og moderniseringsprocesser i Danmark 1800 til 1920 (1998). (Københavns Universitet, dr. avh.)
Mackenbach JP. A history of population health – Rise and fall of disease in Europe. Leiden/Boston: Brill – Rodopi, 2000.
Mamelund S-E, Shelley-Egan C, Rogeberg O. The association between socioeconomic status and pandemic influenza, PLoS ONE, 2021; 16 (9): e0244346. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0244346.
Mamelund S-E. 1918 pandemic morbidity: The first wave hits the poor, the second wave hits the rich. Influenza and other respiratory viruses 2018; 12 (3): 305–306.
Mamelund S-E. Spanskesyken rammet sosialt skjevt. Samfunnsspeilet 2005/1, Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2005.
Martinsen K. Freidige og uforsagte diakonisser. Oslo: Aschehoug/Tanum-Norli, 1984. (Dr. avh. Universitetet i Bergen 1984).
Mathisen J. Sykepleiehistorie – ideer – mennesker – muligheter. Oslo: Gyldendal, 2. utgave, 7. opplag, 2020.
Moseng OG. «En forstaaelsesfuld sykepleierske at arbeide sammen med» – Legen som regissør av sykepleierens rolle. Michael 2008; 5: 206–2016.
Moseng OG. Ansvaret for undersåttenes helse 1603–1850. Oslo: Universitetsforlaget, 2003.(2003). Bind 1 av Schiøtz A. red. Det offentlige helsevesen i Norge 1603–2003.
Moseng OG. Pesten kommer: Svartedauden og verdens pestepidemier. Oslo: Kagge, 2020.
Moseng OG. Tuberkulose: Kampen mot bekjempelsen. Heimen 2019; 54: 39–53.
Munthe E, Larsen Ø. Revmatisme – gamle plager – ny viten. Oslo: Tano, 1987.
Myhre JE red. Myten om det fattige Norge. Oslo: Scandinavian academic press, 2021.
Myhre JE. «Askepotterne blant landets embetsmænd» – legenes vei til samfunnstoppen 1811–1960. Michael Quarterly 2011; 8: 532–544.
Myhre JE. Hovedstaden Christiania. Oslo: Cappelen, 1990 Bind 3 i Oslo bys historie.
Myhre JE. Norsk historie 1814–1905. 2. utg. Oslo: Samlaget, 2015.
Natvig H, Thiis-Evensen sen. E. Arbeidsmiljø og helse – Yrkeshygienens og berdiftshelsetjenestens frembrudd og utvikling i Norge. (1983, 2. utgave 1989.) Oslo: Norsk Bedriftshelsetjeneste, 1989.
Natvig H. Kosthold, levevilkår og arbeidsforhold blant arbeidere ved Modum Blaafarveværk i 1845. Norsk bedriftshelsetjeneste 1985; 6: 292–302.
Natvig H. Lærebok i hygiene. Oslo: Institusjonen Scheibler, 1958.
Nerland EM. I utakt med samtiden, i pakt med fremtiden – Ernst Ferdinand Lochmann 1820–1891. Michael 2007;4:529–556. Av samme forfatter.og med samme tittel i bokform: Arendal: Gaveca, 2022.
Nilsson H. Mot bättre hälsa – Dödlighet och hälsoarbete i Linköping 1860–1894. Linköpings universitet: Kanaltryckeriet i Motala, 1994. (dr. avh.)
Nilsson S. Dagboksanteckningar under en resa från södra Sverige till Nordlanden i Norge 1816. Lund: Philip Lindstedts bokhandel / Fr. Berlings boktryckeri och stilgjuteri 1879.
Noack T. Sundtske bølger og ugifte samliv. Tidsskrift for samfunnsforskning 2018 (1); 59: 96–102.
Norges offisielle statistikk 60: Sundhedstilstanden og medisinalforholdene 1925. 73de årgang Oslo: Det. statistiske sentralbyrå, 1928.
Nylenna M, Larsen Ø. Eyr – portrett av et tidsskrift. Michael 2015; 12: Supplement 17.
Nylenna M. red. Mellom politikk og klinikk i hundre år. Michael 2013; 10: Supplement 13.
Nylenna M, Larsen Ø. Folkehelseinstituttet nå – og før. Michael 2019; 16: 36–52.
Nøkleby HM. Barnevaksinasjonsprogrammets historie. Michael 2023; 20: 319–331.
Om den ondartede, saa kaldte Indiske, Ostindiske, Orientalske, Asiatiske, epidemiske Cholera. Eyr 1831; 6: 246–273.
Ougland T. Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust på Agder. S. 57–75 i: Johnsen BE, Try H, red, Arbeidsvandringar på Agder. Kristiansand: Agder distriktshøgskole, 1990.
Paulsen BS, Vaalund A, Larsen Ø. Professor Frederik Holst og hans drogesamling. Michael 2021; 18: Supplement 27.
Reichborn-Kjennerud I, Grøn F, Kobro I. Medisinens historie i Norge Oslo: Grøndahl, 1936, opptrykk 1985.
Rothman KJ. Causes. American Journal of Epidemiology 1976; 4: 587–592.
Sandvik H, Hunskår S. Professor Bent Guttorm Bentsen og hans refuserte doktoravhandling frå 1966. Michael 2025; 22: 379–391.
Sandvik H. Distriktslegen (1836.1984). Tidsskrift for den norske legeforening 2000; 120:3160–3161.
Schiøtz A. Doktoren, Oslo: Pax, 2003.
Schiøtz A. Folkets helse – landets styrke 1850–2003. Oslo: Universitetsforlaget 2003.
Schiøtz A. Medisinalberetningene som historie og kilde. Arkivmagasinet 2003; 17:
Schiøtz A. Viljen til liv – Medisin- og helsehistorie frå antikken til vår tid. Oslo: Samlaget, 2017.
Schiøtz A. Prostitusjonen i Kristiania ca 1870–1890: en sosialhistorisk undersøkelse. Masteroppgave, Oslo: Universitetet i Oslo, 1977.
Schjønsby HP. Sundhedscollegiet 1809–1815. Det første sentrale administrasjons – og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. Oslo: Helsetilsynet, rapport 1/2009.
Seip A-L. Nasjonen bygges 1830–70. Aschehougs Norges historie, bind 8. Oslo: Aschehoug, 1997.
Skjæraasen E. Den underlige våren. Oslo: Aschehoug, 1941.
Skogheim D. Sanatorieliv. Oslo: Tiden norsk forlag, 2001.
Skogheim D. Tæring. Oslo: Tiden norsk forlag, 1988.
Skålevåg SA. Fra normalitetens historie – Sinnssykdom 1870–1920. Bergen: Rokkansenteret rapport 10, 2003 (dr. art. avhandling).
Smith A. Loftsrydding, sunnhetskommisjoner og basiller. Michael 2007; 7: 345–350.
Smith FB. The retreat of tuberculosis 1850–1950. London/New York/Sydney: Croom Helm, 1988.
Sogner S. red. Fra stua full til tobarnskull. Oslo: Universitetsforlaget, 1984.
Statistisk årbok 1957. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 1957.
Statistisk årbok 2000. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2000.
Storesund A. Akutt sykelighet og forebyggende helsearbeid i Telemark 1860–1900. Michael 2005; 2: 3–112.
Straand J, Sandvik H. Professor Nils Berner Sørenssen (1774–1857) – teori og praksis i en medisinsk brytningstid. Michael 2021; 18: Supplement 27, 218–238.
Stugu OS. Norsk historie etter 1905. Oslo: Samlaget 2012.
Sygehuse for venerisk Syge, Radesyge og andre ondartede Hudsygdomme i Norge i Decenniet fra 1822 til 1831. Eyr 1835; 10: 1–44.
Sæther P. Modum Blaafarveverk – et verkssamfunn i 1830–40 årene. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for folkelivsgransking, 1979. Magistergradsavhandling.
Søbye E. 1894 – annuus horribilis. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2000. (artikkel, ssb.no)
Søbye E. Folkemengdens bevegelse 1735–2014 – En tabellstudie. Oslo: Forlaget Oktober AS, 2014.
Sølvskatten. norges-bank.no
Tangeraas A. Sauda sjukehus 1917–1999. Sauda: Tangeraas forlag, 2024.
Tavaststjärna KA. Hårda tider (1891), norsk utgave Haarde Tider. Kristiania: Aschehoug, 1893.
Tobias (Informasjonsblad fra Oslo Byarkiv), spesialnummer om sykehus i Kristiania/Oslo, nr. 3, 2000.
Tode JC. Kiærlighed betragtet som en Sygdom. Sundhedstidende 1779; 2: 75–77.
Valencius CB, Histories of medical geography. Medical History 2000, supplement 20: 3–20.
Virchow R. Cellularpathologie in ihrer Begründung auf physiologische und pathologische Gewebelehre: 20 Vorlesungen, gehalten während d. Monate Febr., März u. April 1858 im Pathologischen Institut zu Berlin. Berlin: Hirschwald, 1858.
Virchow RLC. Deutsche Biographie NDB 28 (2116). Virchow, Rudolf Ludwig Carl. (På nettet)
Ødegaard J. Bybrandene. Oslo; Centraltrykkeriet, 1928.
Østby L. 100 års ensomhet? Norge og Sverige 1905–2005. Flest innvandrere i Sverige, flest barn i Norge. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2005.
Øverland AO. Det gamle Norge i billeder og tekst. Oslo: Cappelen, (1910).
Øverland B. Håndbok for tuberkuløse og i tuberkulosearbeidet interesserte. Oslo: Den norske nationalforeningen mot tuberkulosen, (1926).