Religion og helse

En systematisk kunnskapsoppsummering har vist at diskriminering på grunn av muslimsk bakgrunn har sammenheng med dårligere helse, dårlig helseatferd og dårligere tilgang til helsetjenester blant muslimer (20). Også den velkjente «healthy migrant effect», en empirisk observert fordel i mortalitet blant migranter sammenlignet med majoritetsbefolkningen i vertslandet, ser ut til å bli opphevet blant menn med bakgrunn fra muslimske land (21). Samtidig foreligger det bred internasjonal forskning som definerer religion som en selvstendig sosial helsedeterminant.

Mueller og medarbeidere gjennomgikk meta-analyser, systematiske kunnskapsoppsummeringer og publiserte studier og konkluderte med at majoriteten av studiene viste at religiøsitet er assosiert med bedre helse både målt som helserelatert livskvalitet, mental og fysisk helse og mortalitet (22). Flere studier viser en sammenheng mellom islamsk tro og høyere tilfredstillelse i livet, forebyggende helseatferd og mental helse (23–25). En systematisk kunnskapsoppsummering av 31 studier konkluderte også med positiv sammenheng mellom islamsk tro og lykke (26). En positiv sammenheng mellom islamsk praksis og bedre fysisk helse er også vist (27).

Selv om andelen studier om sammenhengen mellom islamsk tro og helse vokser, er majoriteten av studiene om religion og helse utført i en vestlig judeo-kristen kontekst med utvalg bestående av få eller ingen muslimer (28). Ut fra gjennomgang av foreliggende forskning, vil dette prosjektet være det første som belyser sammenhengen mellom islamsk tro og helse i et representativt utvalg av muslimer.

Hvorfor studere fødselsrate og abort?

I den andre delen av prosjektet er målet å se på sammenhengen mellom muslimsk bakgrunn og to konkrete folkehelserelaterte problemstillinger: fødselsrate og abort. Fødselsrate er en aktuell problemstilling fordi fertilitetsraten generelt i det norske samfunnet synker. Dette gjør behovet for å studere faktorer som påvirker fertilitet i ulike samfunnsgrupper relevant. Samtidig har høy fertilitetsrate tradisjonelt vært en utfordring for kvinners helse globalt. En tredje grunn til at fødselsrate blant muslimer er en viktig problemstilling, er at stereotypier om at muslimske kvinner føder mange barn ser ut til å være viktig i diskrimineringen av denne gruppen, noe som kan ha innvirkning på helse gjennom forholdet mellom diskriminering og helsedeterminanter, som for eksempel inntektsgivende arbeid. Forskning viser at til tross for at kvinner med muslimsk bakgrunn tar høyere utdanning i større grad enn etnisk norske kvinner, så tjener de dårligere, og har i mindre grad fast ansettelse enn etnisk norske kvinner og andre innvandrerkvinner (29).

Stereotypien om muslimske kvinner som «fødemaskiner» er viktig i den generelle utbredelsen av antimuslimske holdninger som går lengre enn til diskriminering. Terroristene bak angrepene mot Utøya og regjeringskvartalet 22.7.2011 og moskeangrepet i Bærum 10.8.2019 rettferdiggjorde drap på grunnlag av en argumentasjon om at muslimer er en trussel mot det norske samfunnet fordi kvinnene deres føder så mange barn at de er i ferd med å ta over Norge. Selv om tall fra Statistisk sentralbyrå viser at om lag 30 prosent av nyfødte barn i Norge har en innvandrermor, vet vi ikke hvor mange av mødrene som er muslimer, og vi vet heller ikke om det er en sammenheng mellom muslimsk bakgrunn og fertilitet. I dette prosjektet vil fertilitetsraten bli kartlagt blant kvinner med muslimsk bakgrunn, blant kvinner som har innvandrerbakgrunn fra ikke-muslimske land og blant majoritetskvinner.

Prosjektets siste forskningsspørsmål retter oppmerksomhetene mot abort blant muslimske kvinner. Til tross for at flere muslimske land har strenge abortlover, viser en studie overrepresentasjon av abortsøkende kvinner fra muslimske land i Oslo (29). Politiske føringer i muslimske land er ofte preget av totalitære ledere og selektive teologiske tolkninger for å rettferdiggjære maktbruk og patriarkalske normer. Noe annet er at islamsk teologi legger Aristoteles besjelingsteori til grunn i definisjonen av et liv, dvs. at sjelen blir «pustet inn av Gud» i fosteret 100–120 dager etter befruktning. Abort før den tid er derfor per definisjon ikke å ta liv, ifølge islam. Dette er bakgrunnen for at muslimer rent teologisk kan være mer liberale enn enkelte kristne grupper med henblikk på bioetiske problemstillinger, slik vi for eksempel så i Mehmet-saken i 2006^{*Mehmet var en seks år gammel gutt med beta-thalassemia major, som var avhengig av blodoverføringer og hadde fått beregnet levetid til 40 år. Foreldrene til Mehmet ønsket en bedre behandling med stamcelletransplantasjon. Men siden foreldrene og storebroren ikke var egnede kandidater for donasjon, og det heller ikke var mulig å få tak i passende donor, ønsket foreldrene å få et nytt barn, men med riktig vevstype gjennom preimplantasjonsdiagnostikk, slik at den nye søsken kunne være den riktige donoren for Mehmet.}.

Samtidig har jeg erfart som kliniker, både i Norge og land med muslimsk befolkning, at mange muslimer ikke har kjennskap til det teologiske frihetsrommet i islam, og befolkningen ofte antar at den politiske reguleringen av abort i muslimske land er den samme som i islamsk teologi. Det genererer ofte en type samvittighetsproblematikk og manglende åpenhet rundt abort som igjen kan disponere for psykiske plager for kvinnen som får utført abort. Kunnskap om abort blant muslimske kvinner kan derfor være nyttig ikke bare i forebyggende øyemed hvor høy abortrate kan betraktes som prevensjonsmiddel, men også for å bedre abortomsorgen gjennom kulturelt tilpassede tiltak.

Hvordan forske på muslimer

Hensikten med dette prosjektet er ikke å forskrive islamsk tro på resept, men å bidra med forskning som kan danne grunnlag for en kunnskapsbasert tilnærming til muslimer, islamsk tro og praksis i en helserelatert kontekst.

Prosjektet har et tverrsnittsdesign, og benytter flere utvalg. For å belyse sammenhengen mellom islamsk tro og helsedeterminanter ble det utført en kvantitativ studie med et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Siden det ikke eksisterer offentlige data om religiøs tilknytning i Norge, baserer utvalget i prosjektet seg på landbakgrunn, dvs. land som de fleste muslimene i Norge kommer fra. Deretter ble respondentene spurt om de betraktet seg selv som muslimer. Et positivt svar ble brukt som inklusjonskriterium. Religiøsitet ble målt gjennom flere spørsmål hvor ulike aspekter av religiøsitet ble inkludert. Siden andelen tredjegenerasjonsmuslimer og konvertitter i Norge er lav, representerte ikke vårt utvalg stor skjevhet. Datainnsamlingen ble utført av Kantar Gallup, og en representativitetsanalyse er utført som viser at utvalget er representativt for muslimer i Norge. I definisjonen av muslimer er ulike dimensjoner av religiøsitet lagt til grunn. Levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå blir også brukt for å belyse problemstillingene i prosjektets første del. For å belyse sammenhengen mellom muslimsk bakgrunn og fødselsrate, vil et eget utvalg fra Statistisk sentralbyrå bli trukket. Siden abortregisteret er anonymt og ikke registrerer landbakgrunn eller trostilhørighet, vil data fra Norsk pasientregister bli koblet med registre fra Statistisk sentralbyrå for å belyse sammenhengen mellom muslimsk bakgrunn og abort.